Zika-krisen

Det er en sterk mistanke om at det er en sammenheng mellom infeksjon med zika-virus og alvorlig fosterskade i Brasil. Nå har verdens helseorganisasjon erklært internasjonal folkehelsekrise.

 

Mikrocefali, å bli født med for liten hjerne

 

Da jeg studerte medisin gikk jeg gjennom forskjellige faser, der jeg var bekymret for at jeg hadde alle mulige sykdommer jeg leste om. Jeg trodde jeg hadde diabetes da vi leste om det. Så ble jeg sikker på at jeg var jernfattig og i en annen periode var jeg bekymret for lungekreft. Engstelsen for disse sykdommene har heldigvis gått over. Allikevel er det en irrasjonell frykt som aldri har sluppet taket i meg og det er frykten for å føde et barn med mikrocefali.

Fosterskaden mikrocefali er en tilstand der hjernen ikke utvikler seg som den skal og hodet til babyen er mye mindre enn det skal være. Jeg har alltid sett på dette som noe av det verste som kan skje fordi barnet ofte overlever, men ikke har en fungerende hjerne. Helt grusomt. Heldigvis er det ekstremt sjeldent. Siden mai i fjor har det plutselig dukket opp mange tilfeller av dette i Brasil. Sannsynligvis på grunn av zika-viruset. Det er blitt så dramatisk at WHO (verdens helseorganisasjon) har erklært det som en internasjonal folkehelsekrise.

 

Hva skjer med zika-epidemien nå?

 

Jeg lurer veldig på dette selv, men har ikke så mye kunnskap om hverken Zika eller håndteringen av store epidemier. Derfor kontaktet jeg John-Arne Røttingen som er smitteverndirektør ved Folkehelseinstituttet. Jeg var så heldig at jeg fikk et intervju.

 

John-Arne Røttingen, smitteverndirektør ved Folkehelseinstituttet. Foto: Folkehelseinstituttet

John-Arne Røttingen, smitteverndirektør ved Folkehelseinstituttet. Foto: Folkehelseinstituttet

Hva bekymrer deg mest ved zika- epidemien?

 

De alvorlige fosterskadene. Sannsynligvis er dette bare toppen av isfjellet. Kanskje kan viruset også gi andre hjernedefekter som ikke er så synlige som mikrocefali. I så fall kan det ha mye mer omfattende konsekvenser hos fostre enn det vi ser foreløpig. Det er utrolig viktig å få undersøkt dette mer solid. Samtidig er jeg bekymret for hvordan vi skal få kontroll på situasjonen. Vi tror at rundt fire av fem knapt merker at de er smittet og det gjør det mye vanskeligere å stoppe utbruddet. Det er definitivt mine største bekymringer.

 

WHO har erklært opphopningen av mikrocefali og andre nevrologiske tilstander i Brasil som en internasjonal folkehelsekrise. Hva betyr det i praksis?

 

I praksis betyr dette at WHO kan gi midlertidige anbefalinger som vil gjelde for alle medlemsland. Det handler like mye om å begrense restriksjoner som å igangsette restriksjoner. Mye av bekymringen når det oppstår infeksjonsutbrudd er at land skal bli økonomisk skadelidende på grunn av restriksjoner på reiser og annen virksomhet. Derfor er dette en mekanisme for at land skal ha lav terskel for å informere WHO. På den måten skal de også få tilstrekkelig beskyttelse og hjelp fra WHO. Men vi så under ebola-utbruddet at det ble igangsatt restriksjoner som ikke var i tråd med WHO sine anbefalinger. Deriblant i Canada og i enkelte delstater i USA.

 

Kommer Norge til å bidra?

 

Ja, Norge har allerede bidratt. Generaldirektøren i WHO forespurte nylig utenriksminister Børge Brende om Norge kunne bidra til å styrke WHO sin kapasitet til å håndtere utbruddet. Så Norge har bidratt med ti millioner kroner. Vi er også allerede involvert i arbeidet som WHO har satt i gang etter erfaringene fra ebola-utbruddet. Vi ønsker å få til en bedre utvikling av ny behandling og nye vaksiner. Jeg sitter i ekspertkomiteen for dette arbeidet.

 

Arbeidet med ebola-vaksinen kom i gang helt på tampen av epidemien. Vil det lykkes å lage en vaksine på et tidligere tidspunkt denne gangen?

 

Vi er jo dessverre mye lenger bak i løypa når det gjelder å utvikle en zika-vaksine enn hva vi hadde tilgjengelig for å få til en ebola-vaksine. For ebola forelå det allerede vaksinekandidater som hadde vist hundre prosent beskyttelse i dyrestudier. Man kunne sette i gang kliniske utprøvinger med en gang. Vi kunne ha satt i gang studien av ebola-vaksinen et halvt år før, hvis WHO hadde erklært internasjonal folkehelsekrise tidligere. Utfordringen med zika er at det ikke er noen vaksiner foreløpig som er tilgjengelige og klare for utprøving. Så man må først utvikle dem.

 

Under ebola-epidemien ble WHO kritisert for å reagere for sent. Har de gjort det samme nå eller har de lært?

 

Nei, jeg tenker at WHO har reagert relativt tidlig i denne prosessen. Jeg vil ikke si at vi kan kritisere WHO for å være for sent ute i denne sammenhengen. Vi må også huske på at kapasiteten hos landene selv er sterkere i de fleste av disse latinamerikanske landene enn tilfellet var i Vest-Afrika. De har systemer med mer kapasitet og kompetanse enn det de hadde i Sierra Leone, Liberia og Guinea. Men selvfølgelig trenger de styrke og støtte fra andre land i tillegg.

 

Stemmer det at det ikke finnes gode tester for zika-viruset?

 

Det fins ikke noen tester som er så gode som vi skulle ønske at de var. Utfordringen er at testene man har kryss-reagerer med andre virus. Vi etablerer nå en metode for å teste her på Folkehelseinstituttet. Foreløpig bruker vi et laboratorium i Sverige.

 

Myggtypene som kan føre viruset videre finnes ikke i Norge. Det er derfor ikke grunn til bekymring for spredning her i landet. Hvorfor skal vi bry oss om zika-viruset i Norge?

 

Vi skal ikke være bekymret for spredning til Norge, men det er viktig i forhold til reisevirksomhet. Dette er land som mange nordmenn reiser til og det er viktig å få kontroll på epidemien. Jeg tenker også at vi har et globalt ansvar for å bidra. Vi må støtte landene som står midt i denne krisen.. Særlig når det er rapportert om så alvorlige komplikasjoner som nevrologiske fosterskader.

I en artikkel om zika-viruset i New York Times stod det: ”When it comes to diseases, we have a very short attention span, and we tend to be reactive, rather than proactive” Er du enig i dette utsagnet?

Ja. Historien har dessverre vist oss det. Når det gjelder utbrudd av infeksjonssykdommer, så er det mye oppmerksomhet og stor aktivitet når det pågår. Samtidig greier man ikke å forbedre systemene og sørge for den nødvendige utviklingen og forskningen i de ikke-kritiske fasene. Man blir på mange måter tatt litt på senga hver gang. Sånn var det med SARS, MERS, noen av influensa-utbruddene og vi så det også ved ebola. Det er vanskelig å mobilisere politisk oppmerksomhet langsiktig nok.

 

Når det kommer epidemier dukker det også ofte opp konspirasjonsteorier. Må folkehelseinstituttet og WHO bruke mye ressurser på å håndtere sånne teorier?

Nei, foreløpig tar ikke det noe energi hos oss. Det er noe vi følger med på. Vi har ikke sett på det som en viktig prioritet i forbindelse med ebola-utbruddet for eksempel.

For mer informasjon om zika-viruset, se Folkehelseinstituttet sine spørsmål- og svar-sider om zika-viruset.

One thought on “Zika-krisen

  1. HK

    ?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

You may use these HTML tags and attributes:

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>