Vestkantbadet, såpe og vann til folket!

På 1800-tallet badet nordmenn flest bare en gang i året og den vanligste dødsårsaken var infeksjoner. De kommunale badene, som Vestkantbadet, var en måte å få bukt med dette på.

Da jeg skulle finne et lokale for blogglanseringsfesten min fikk jeg en god idé fra stefaren min. Han forslo å finne et offentlig toalett eller liknende som folk forbinder med bakterier. Da jeg fant ut at man kunne leie Vestkantbadet til fest ble jeg overlykkelig. De kommunale badene ble bygget for at folk som ikke hadde bad hjemme skulle kunne vaske seg. Dette var en av mange viktige ting som gjorde at nordmenn sluttet å dø som fluer av infeksjoner.

For å finne ut litt mer om Vestkantbadet og historien om byens kommunale bad, tok jeg meg en tur til Oslo byarkiv.

Foto: Miriam Sare Ledaal

Lesesalen oslo byarkiv. Foto: Miriam Sare Ledaal

For 125 år siden var Norge blant de fattigste landene i Europa. Ekstremt dårlig hygiene gjorde at sykdommer som tuberkulose og spedalskhet spredte seg og drepte mange. Bading ble sett på som unødvendig og til og med upassende for voksne inntil langt ut på 1800-tallet. Det var bare vanlig å ta seg et bad til jul. Da badet gjerne hele familien og tjenestefolket i det samme badevannet etter tur. Klesvasken ble ofte samlet opp til en gang i året og kunne ta flere måneder. Eilert Sundt var samfunnsforsker og han skrev:

”Mangen trøie eller buxe slides op uden at have smagt andet vand end nu og da lidt regn”.

Man regnet ikke skitt som farlig på den tiden. Flere leger rundt i Europa hadde kommet med teorier om at det fantes små usynlige og levende ting som kunne drepe mennesker. Men legestanden mente disse teoriene var vanvittige. Legen Semmelweis kom med en teori. Han at hvis man vasket hendene før man tok imot barn kunne man vaske vekk disse usynlige vesenene, slik at mødrene ikke døde av barselfeber. Han ble latterliggjort og endte med psykiatriske lidelser. Ikke før flere år etter at hans død på midten av 1800 tallet, ble bakteriene oppdaget. Da begynte man sakte, men sikkert å få en forståelse av hva som forårsaket de store smittsomme folkesykdommene. Tenk så mange mødre som døde unødvendig i mellomtiden, fordi leger av prinsipp ikke ville vaske hendene!

Etter hvert ble det vanlig at leger og forskere dro rundt og så på hygieneforholdene i Norge. Konklusjonen var at det sto dårlig til hos mange. Et eksempel er legen Fredrik Holst som forteller om et hus på Grønland i 1850 der ti av elleve beboere døde av kolera:

”I den nevnte gårdens første etage bodde to familier, til og med to griser, i ett og samme værelse. Under gården var det en kjeller som var regulert til bolig for mennesker, men siden februar var den blitt fylt med vann. Den nye eieren begynte å pumpe ut av kjelleren, under arbeidet utbredte det seg en uutholdelig stankt fra det råtne vannet. Da kjelleren var pumpet tørr fant man råtne rotter, mus og katter på gulvet» (egen oversettelse fra dansk).

Politikerne fikk til slutt øynene opp for renhold og mange bygårder fikk installert vannkraner. Såpefabrikken Lilleborg var aktiv med opplysningsarbeid, opplæring, demonstrasjoner og etter hvert reklamefilmer.

Foto: Folkehelseinstituttet

Foto: Folkehelseinstituttet

De færreste hadde eget bad hjemme og kommunene begynte å bygge offentlige bad folk kunne benytte seg av. Den første badeanstalten i Oslo kom i 1861, bygget av Oslos rikeste mann, Thorvald Meyer. Christiania Vadske –og badeanstalt som den het, ble etter hvert Torggata bad som nå er gjort om til konsertscenen Rockefeller. Badet hadde over 30000 besøkende årlig og kapasiteten ble sprengt rundt høytidene. Det var mange arbeidere som ikke hadde råd til badene eller bodde for langt unna. Politikerne bestemte seg derfor å bygge ut tilbudet og i tiden fram til 1930 ble det bygget mange kommunale bad. Blant annet Sagene bad, Bislett bad og mange andre. I tillegg installerte man sanitæranlegg både i arbeiderboliger, på fabrikker og på skoler. I 1916 fikk Oslo kommune en egen administrasjon bare for ”bad og friluftsområder”.

Foto: Oslobilder.no

Herslebs skole 1922. Foto: Oslobilder.no

Foto: Oslobilder.no

Ila skole 1916 . Foto: Oslobilder.no

Vestkantbadet ble vedtatt bygget i 1928, som det første offentlige badet for folk på vestkanten. Det skulle etableres i lysverkenes administrasjonsbygning på Lapsetorvet (også kjent som Solli plass). Der var det plass til 67 badegjester samtidig, men kapasiteten ble fort sprengt. Flere ganger prøvde man å utvide badet, men lysverket ville ikke gi fra seg større deler av lokalene. Vestkantbadet ble innviet i 1932.

Foto: Oslobilder.no

Vestkanbadet 1932. Foto: Oslobilder.no

2 thoughts on “Vestkantbadet, såpe og vann til folket!

  1. HK

    Hei Miriam 🙂
    Gratulerer med blogg!
    Ser lovende ut dette her… 😉
    Jammen godt at det ikke var så populært med boblebad på1930-tallet, så slapp de i hvert fall unna Pseudomonas aeruginosa og andre lignende ulumskheter.
    Stilig bagrunnsdesign forresten 🙂
    Og du, TEDx er jammen ikke så dum han altså…

    • milleogbasillene

      Hei HK,
      takk for det!
      Pseudomonas i boblebadet er ikke noe stas, men en god idé for et fremtidig blogginnlegg 🙂
      Jeg ble utrolig fornøyd med bakgrunnen som Pie Paasche Aasen laget til meg, morsomt at du også liker den.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

You may use these HTML tags and attributes:

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>