Hvorfor hjelper vaksiner mot antibiotikaresistens?

I kampen mot antibiotikaresistens har vi undervurdert et viktig våpen. Vaksiner kan hindre smitte av infeksjoner og gjøre at vi bruker mindre antibiotika.

 

Mange svarte feil

 

For en stund siden la jeg ut en antibiotikaresistens-quiz på bloggen. Den ble veldig populær og til nå har flere hundre tatt quizen! Hvis du ikke har testet deg selv enda, kan du ta testen her. Etter å ha sett gjennom alle svarene viser det seg at ett spørsmål skiller seg ut og er noe mange har svart feil på. Av de som har fått 14 av 15 riktige på quizen, det vil si bare ett feil svar, er det omtrent alltid dette spørsmålet som har gjort at de ikke fikk toppscore.

 

Spørsmålet er:” Kan vaksiner hjelpe å bremse utviklingen av antibiotikaresistens?”

 

Svaralternativene er:

“Ja, en av de viktigste tiltakene for å få ned antibiotikaresistens er å forhindre infeksjonssykdommer generelt.”

 

“Nei, vaksiner er stort sett bare for å virussykdommer og antibiotika er bare for bakterier.”

 

Det første svaralternativet er riktig. Alternativet som er feil ble med vilje gjort litt ekstra vanskelig ved å skrive at antibiotika bare er for bakterier, for DET er riktig. Det er det veldig viktig å vite for å forstå hvorfor man ikke skal bruke antibiotika mot virusinfeksjoner som for eksempel influensa. Men at vaksiner stort sett bare er for virus er feil. Det finnes vaksiner for både virus og bakterier. Noen av de viktigste mot bakterier er for eksempel vaksinene mot kikhoste, difteri, stivkrampe og smittsom hjernehinnebetennelse.

 

Kan forhindre millioner av dager med antibiotika

 

Det finnes en vaksine mot pneumokokksykdom. Pneumokokker er bakterier som kan gi lungebetennelse, bihulebetennelse og mellomørebetennelse hos barn og voksne. Noen ganger fører infeksjoner med disse bakteriene til alvorlige komplikasjoner som blodforgiftning og hjernehinnebetennelse. Verdens helseorganisasjon har estimert at hvis alle barn i verden fikk denne vaksinen så ville man forhindret 11 millioner dager med antibiotika hvert år! Og det er bare en tilleggsgevinst til at vaksinen hvert år forhindrer mange tilfeller av alvorlig sykdom eller død hos barn. I en studie fra Finland fant man at ved å bruke en nyere type pneumokokkvaksine gikk utskriving av antibiotika hos barn under to år ned med 8 prosent.  Vaksinen mot pneumokokker inngår i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge.

Pneumokokkvaksinen kom på 2000-tallet og etter det har antall tilfeller av pneumokokksykdom gått drastisk ned. Men det er ikke bare tilfellene av sykdom som går ned, det er også tilfellene av pneumokokker som er resistente mot Penicillin som har gått ned. Det har forskere i USA sett etter at de startet med vaksinene der. Det virker som at de resistente bakteriene ikke klarer å spre seg like effektivt når mange er vaksinert og sykdommene ikke er så vanlige lenger.

Ved å utvikle flere vaksiner mot vanlige bakterieinfeksjoner som mange får antibiotika mot i dag, kan vi forhindre enda flere antibiotikakurer. En vaksine mot streptokokkhalsbetennelse for eksempel, det hadde vært noe. Da hadde vi sluppet haugevis av antibiotikakurer.

 

Vaksiner mot virus hjelper også

 

Mange forbinder vaksiner med virusinfeksjoner som meslinger, røde hunder og kusma. Eller den årlige influensavaksinen. Hvordan kan disse vaksinene forhindre antibiotikaresistens når de ikke virker på bakterier?

Influensa kommer hovedsakelig i vintersesongen og det er veldig forskjellig fra år til år hvor mange som blir smittet. I år med store influensa-epidemier kan så mye som 10-30 prosent av befolkningen bli smittet. Symptomene på influensa, som feber og slapphet, ligner på mange ulike bakterie og virusinfeksjoner. Derfor er det ikke alltid lett for legen å finne ut om man er syk på grunn av en bakterie eller et virus.  Konsekvensen er at veldig mange får antibiotika helt unødig hver influensasesong når de egentlig bare skulle hatt febernedsettende og smertestillende. Hvis flere tar influensavaksine og færre får influensa vil man forhindre et lass med unødvendige antibiotikakurer.

Kvinner og barn i kø for å bli va

Kvinner og barn i kø for å bli vaksinert i Folkets Hus,
1907. Oslo. Fotograf: Ukjent. http://oslobilder.no/ARB/0021441

Vaksine mot hjernehinnebetennelse som hjelper mot gonore

 

En annen finurlig effekt man har sett er at vaksiner noen ganger kan hjelpe på flere typer infeksjoner enn de er ment for. I New Zealand hadde de på 2000-tallet en epidemi av smittsom hjernehinnebetennelse forårsaket av bakterien Neisseria meningitidis gruppe B. Derfor startet de et massevaksinasjonsprogram for å få kontroll på epidemien. Mellom 2004 og 2006 fikk alle under 20 år gratis vaksine mot bakterien. Spedbarn fikk vaksinen helt frem til 2008 og frem til 2011 fikk personer med spesiell risiko vaksinene. Programmet hadde god effekt på utbruddet og kunne avsluttes etter få år. En studie som ble publisert i 2017 viste at av de unge som hadde fått vaksinen, var det også færre som hadde fått gonoré. Gonorébakterien og hjernehinnebakterien er i slekt og likner hverandre på mange måter. Det er en veldig spennende oppdagelse fordi gonoré er en sykdom som er på vei opp og er blitt vanskelig å behandle på grunn av utbredt antibiotikaresistens. I tillegg har man til nå ikke klart å lage en vaksine mot gonoré.

 

Lite resistens mot vaksiner

 

Resistens mot antibiotika utvikles veldig raskt. Mens resistens mot vaksiner er veldig uvanlig. Hvorfor er det sånn? Man tror det skyldes to ting. Det ene er at vaksiner fungerer FØR man får en infeksjon. Da har ikke mikrobene rukket å formere seg i store mengder. Når man starter med antibiotika er infeksjonen oftest godt i gang og millioner av bakterier har allerede rukket å dele seg mange ganger. Siden det går så fort kan det på kort tid utvikles mange varianter av samme bakterie. Hver generasjon er gjerne litt annerledes enn sine forfedre. Noen av disse kan være resistente. Selv om antibiotikakuren tar knekken på de fleste kan det være noen resistente bakterier igjen som spres videre. Dette skjer ikke når man vaksinerer fordi man lærer immunforsvaret til å håndtere bakteriene med en gang de kommer inn i kroppen, før de rekker å dele seg i millionvis og lage infeksjon.

Den andre grunnen er at antibiotika er designet til å angripe bare ett spesielt sted på bakterien. For eksempel celleveggen, da dør bakterien fordi den ikke klarer seg uten intakt vegg. Det er sånn Penicillin fungerer. Vaksinene derimot trener immunforsvaret vårt. Immunforsvaret har et helt arsenal av metoder mot uønskede inntrengere. Det kan ødelegge celleveggen på mange forskjellige måter, immunceller kan spise hele bakterier eller bombardere de med gift. Og det er bare noen av metodene som det avanserte immunforsvaret vårt bruker.

 

Vaksiner for dyr

 

Antibiotikaresistens er ikke bare et problem blant bakterier som gir sykdom hos mennesker. Hvis man bruker mye antibiotika i matproduksjon og hos kjæledyr vil det også øke andelen resistente bakterier hos mennesker. I naturen påvirker alt hverandre. Vaksiner mot infeksjoner hos dyr kan gjøre at antibiotikabruken går ned også der. Det store vaksine suksess-eksempelet kommer fra norsk fiskeoppdrett. Fra 1987 til 1996 gikk forbruket av antibiotika til oppdrettsfisk ned med 99 prosent! Denne fantastiske forandringen skjedde fordi man utviklet vaksiner mot de vanligste bakteriesykdommene. Etter 1996 har bruken av antibiotika vært stabilt lav. På 80-tallet spøkte man med at den beste kuren for gonoré var å spise en porsjon oppdrettslaks. Man tullet med at det var større konsentrasjon av antibiotika i laksen enn man fikk ved å ta en pillekur. Takket være vaksiner trekkes Norge nå frem som et suksess-eksempel hos verdens helseorganisasjon og andre.

 

Dyrt og tidkrevende

 

Det tar lang tid å utvikle nye vaksiner som både hjelper og er trygge. De må testes nøye for bivirkninger som tar tid og koster penger. Jeg håper at utvikling av vaksiner blir prioritert fremover. Gamle vaksiner kan bli bedre og nye vaksiner kan gjøre mirakler. Men det enkleste av alt er at flere bruker de gode vaksinene som allerede finnes. Både barnevaksiner, reisevaksiner og sesongvaksine

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

You may use these HTML tags and attributes:

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>