Burde vi alle hatt litt bæsj i banken?

Tarmfloraen vår er viktig. Transplantasjon av «frisk » avføring fra avføringsbanker brukes allerede som behandling for alvorlige tarminfeksjoner. Burde vi alle hatt litt bæsj i banken?

 

Hvem bor i tarmen?

 

Vi er fulle av bakterier som vi trenger for at kroppen skal fungere. Tarmen er det organet der vi har mest bakterier. Den såkalte normalfloraen er de bakteriene som bor der til vanlig. De har mange viktige oppgaver. De hjelper til med å bryte ned mat på riktig måte og de passer på at alle «slemme» bakterier, virus, sopp og parasitter vi får i oss gjennom blant annet maten, passerer rett igjennom istedenfor å slå seg ned og lage trøbbel. De har også mange andre oppgaver. Det er blitt veldig populært å forske på normalflora de siste årene. Før var vi mest opptatt av å finne ut hvordan bakterier lager sykdom. Nå har det blitt trendy å forske på hvordan bakterier beskytter mot sykdom. Selv om vi vet en god del om hvordan bakteriene i tarmen oppfører seg, er det fremdeles mange ubesvarte spørsmål og udokumenterte teorier.

 

Antibiotika tar knekken på mange av de viktige tarmbakteriene

 

Vi har lenge visst at normalfloraen forandrer seg ved ulike sykdommer. Siden vi startet å bruke antibiotika til å behandle infeksjoner, har vi sett at den vanligste bivirkningen er mageplager, gjerne med diaré. Antibiotika dreper ikke bare de bakteriene vi ønsker å bli kvitt, men også mange av de viktige bakteriene rundt i kroppen. Jo mer bredspektret antibiotika vi bruker (som dreper mange ulike typer bakterier) jo større sannsynlighet er det for å få mageplager. Når vi slutter på en antibiotikakur og bivirkningene forsvinner, hva skjer da? Går alt tilbake til normalen? Har vi fått mer resistente bakterier i tarmen? Har vi fått en helt annen gjeng med bakterier? Og hvis vi har fått en ny gjeng der inne, gjør det noe? At vi kan få mer resistente bakterier vet vi med sikkerhet, men om det er sånn for resten av livet eller bare en kort periode, det er vi ikke sikre på.

Skjermbilde 2016-04-18 kl. 09.23.22

En haug med studier viser at tarmfloraen forandrer seg ved visse sykdommer og tilstander. Mange mener de har sett en sammenheng mellom tarmflora og ulike tarmsykdommer, overvekt, kreft og psykisk sykdom for å nevne noen. Foreløpig vet vi for lite til å si noe sikkert om sammenhengen.

rePOOPulate

 

Vi vet ikke sikkert om tarmflora kan brukes til behandling eller forebygging av en rekke sykdommer. Men én ting vet vi helt sikkert og det er at avføringstransplantasjon ofte virker på de som har sykdommen pseudomembranøs kolitt. Avføringstransplantasjon brukes på blant annet Ullevål sykehus for å behandle denne sykdommen. Det er en alvorlig sykdom som kan oppstå ved bruk av antibiotika eller ved direkte smitte. Det finnes en bakterie i tarmen som heter Clostridium difficile (C.diff). Den bor der til vanlig og lever et fredelig liv i harmoni med de andre innbyggerne. Problemet kommer når den får regjere fritt alene. Den er resistent mot mange typer antibiotika. Får du en langvarig bredspektret antibiotikabehandling, som du kan trenge hvis du har en alvorlig infeksjon, kan alle nabobakteriene dø. C. diff. får da plutselig fritt spillerom og formerer seg i en fei.

Noen C. diff. lager toksiner som kan ødelegge tarmslimhinnen. Resultatet kan bli en hissig, blødende diaré med høy feber. Det er ofte vanskelig å behandle og kan i verste fall vare i flere år. Behandlingen er mer antibiotika, men det er ikke alltid det fungerer. Da er alternativet transplantasjon av avføring. Man får rett og slett avføringen til en frisk person ned (eller opp) i sin egen tarm. Utrolig nok fungerer det ofte veldig bra! På den måten «rebefolker» man tarmen. Å rebefolke på engelsk heter «repopulate». Amerikanerne har døpt det om til det passende ordet «rePOOPulate».

Les om forskere i Harstad som har gitt avføringstransplantasjon til pasienter med irritabel tarm.

 

Hvordan er den perfekte donor-bæsjen?

 

Da man for alvor startet med avføringstransplantasjon for ti-tjue år siden, dukket det opp en rekke interessante spørsmål. Man må selvfølgelig starte med å undersøke at avføringen som skal doneres er frisk. Men hvordan sjekker man det? Når man får organtransplantasjon, for eksempel et nytt hjerte, undersøker man organdonoren for masse ulike sykdommer. Det gjøres for å sikre at den som får hjertet ikke får for eksempel HIV i samme slengen. Men hva skal man sjekke for i avføring? Det er en del ting som har blitt standard å undersøke. Som for eksempel HIV og hepatitt. Farlige tarmbakterier som Salmonella sjekkes også. Skal man lete etter sjeldne tarm-ormer som hovedsakelig finnes i tropene? Hva med multiresistente bakterier? Her er man fortsatt uenige og det gjøres forskjellig i ulike land og på ulike sykehus innad i det enkelte land. Disse testene koster mye penger. I USA betaler man fort 20000 -30000 kr for å teste donoravføring. Det dekkes sjelden av helseforsikringer. I Norge slipper vi heldigvis å betale selv.

 

«Crapsules» eller slange opp i endetarmen?

Hvordan får man i seg den nye avføringen? Det er to mulige innganger, gjennom munnen eller opp i baken. Hva ville du valgt? Man er litt uenige om hva som er best. Hvis man får det gjennom munnen er det to muligheter, med slange ned i magen eller å svelge flere store avføringspiller. Noen amerikanere har gitt disse avføringskapslene det passende navnet «crapsules». Ulike leger tror på ulike måter. Innimellom får pasienten selv velge.

 

Fersk eller frosset bæsj?

 

Frosset avføring kan lagres i en fryser og tines etter behov. Blir kvaliteten på avføringen like bra hvis den er frossen og ikke frisk? Sannsynligvis, men dette er også et av spørsmålene legene fremdeles diskuterer.

 

Bæsj fra anonym donor eller fra kjæresten?

 

Er det bedre å få det fra en som står deg nær, gjerne en i familien din med mange av de samme genene som deg og som du deler matvaner og miljø med? Hva om denne personen har andre sykdommer, for eksempel diabetes. Gjør det noe? Eller vil man ha avføring fra en frisk, ung, fremmed? Det har vi ikke sikre svar på enda. Det har vært ganske vanlig å bruke en donor som pasienten kjenner, men hva hvis de ikke vil donere? Det er faktisk ikke helt uvanlig at pårørende sier nei. Kanskje det føles mer stuerent å donere for eksempel blod enn bæsj? Vi er vant til å høre at folk har gitt fra seg en nyre, men vi er ikke vant til å høre at noen har gitt fra seg bæsj. Mange land har avføringsbanker der friske donorer kommer og gir fra seg bæsjen sin anonymt. På samme måte som man har blodbanker og spermbanker.

I USA får man penger for å gi bort dritten sin! En avføringsbank i USA gir sine anonyme donorer artige kallenavn som Winnie the Poo, Vladimir Pootin og Albutt Einstein. I Nederland har de også banker, men der er det basert på frivillighet. På samme måte som blodbanken i Norge. Her hjemme har vi foreløpig ingen nasjonal avføringsbank. Kanskje det kommer. Ville du gitt bæsj til banken?

Er bæsj er en medisin man kan ta patent på?

Spørsmålet om regulering av avføringstransplantasjoner synes jeg er ganske interessant. Her har nemlig FDA, Food and Drug Administration i USA, virkelig måttet klø seg i hodet. Er bæsj en medisin? Hvis det er en medisin, hvordan tar man da patent på den? Det hadde jo vært veldig ironisk å ta patent på sin egen bæsj. Hvis det ikke er en medisin, hva er det da? Det er jo ikke offisielt et organ, selv om noen mener det burde være det. Ikke et blodprodukt. Det finnes rett og slett ikke dekkende lover for denne typen produkter.

FDA bestemte seg etter hvert for at bæsj er medisin. Det resulterte i at hver gang en lege brukte avføring til behandling måtte legen registrere denne avføringen som en ny medisin. Såkalt «New Drug Application». Det er visstnok en helt vanvittig omstendelig prosess som gjorde at legene ikke lenger hadde ressurser til å gi pasienter denne effektive behandlingen. FDA skjønte at dette ikke var helt ideelt og har nå sagt at man ikke kan straffes dersom man ikke følger loven og gjennomfører en sånn søknad. Reglene er ikke helt på stell enda. Mange venter på et billigere og enklere system for behandling.

 

Kan man gjennomføre en avføringstransplantasjon selv hjemme?

 

En del studier viser at avføringstransplantasjon fungerer godt for også andre typer tarmsykdommer. Behandlingen er foreløpig ikke godkjent for annet enn C.diff infeksjoner og som nevnt tidligere er den veldig dyr. Det har derfor dukket opp et marked for DIY (do it yourself) videoer på YouTube der man kan lære hvordan man gjør avføringstransplantasjoner hjemme. Jeg leste en historie på et DIY avføringstransplantasjons-forum der en mann med alvorlig Chrons sykdom gjorde sine egne transplantasjoner hjemme. Han mente det var det eneste som holdt han frisk. Avføringen kom fra hans kone og ble gjort klar i en blender på kjøkkenbenken. Men da kona fikk kreft og ble behandlet med cellegift måtte han finne en ny donor. Han endte med å spørre naboen (!) som han syntes virket frisk og rask. Naboen vill gjerne hjelpe og leverte jevnlig en frisk ladning avføring på døra.

Det er ikke å anbefale å holde på med avføringstransplantasjon hjemme! Spesielt fordi man ikke har mulighet til å sjekke avføringen man mottar for sykdommer.

Jeg tror vi kommer til å lære mye mer om tarmflora, normalflora og «snille» bakterier i fremtiden. Kanskje finner vi ut hva som er den beste tarmfloraen og hvordan vi kan behandle diverse sykdommer gjennom avføringstransplantasjon. Foreløpig er det ingen avføringsbank der man kan betale for å fryse ned sin egen, friske bæsj, for så å ta den ut av banken når man trenger den. Det kunne vært en god idè. Noen fryser ned eggen sine eller spermen sin i tilfelle rottefelle. Hvem vet når man kan trenge litt bæsj fra en tid man var frisk som en fisk?

 

One thought on “Burde vi alle hatt litt bæsj i banken?

  1. […] Jeg har tidligere skrevet om hvordan avføringstransplantasjon har blitt en relativt vanlig behandling for den alvorlige diarèsykdommen Clostridium difficile infeksjon. Mange land har opprettet nasjonale avføringsbanker der anonyme donorer får betalt for å gi. Les mer om temaet her. […]

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

You may use these HTML tags and attributes:

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>