Mindre smittefrykt på åttitallet

I anledning morsdagen har jeg intervjuet min egen mor Sissel. Jeg lurte på hvilke ting man som småbarnsmor er opptatt av når det kommer til hygiene, bakterier og infeksjoner.

Var man opptatt av andre ting på åtti- og nittitallet enn man er i dag? Vi er fem søsken. Jeg er eldst og født i 1983, minstemann Jojo er født i 1994. Det vil si at mamma var småbarnsmor sammenhengende fra begynnelsen av åttitallet frem til totusentallet. Hun mener småbarnsmødre i dag er mye mer opptatt av hygiene og smitterisiko enn man var for tjue og tretti år siden. Det er mer smittefrykt i nå til dags.

Mamma og meg i 1984. Foto: privat

Mamma og meg i 1984. Foto: privat

Av mulige infeksjoner og smitte, hva var du bekymret for da du hadde små barn selv?

 

Veldig lite! Jeg vil si at det var ganske lite fokus på hva barn kunne bli syke og smittet av. I hvert fall på åttitallet. De fleste barnesykdom-vaksinene hadde kommet og fungerte. Vi lærte på helsestasjonen at infeksjoner ikke var noe å være redd for. Og at stort sett alt kunne behandles. Det var veldig lite fokus på hygiene og smitte. Det var til og med sånn på åttitallet at hvis barn hadde øyekatarr så måtte man ikke være hjemme fra barnehagen. Infeksjoner var ikke et stort tema rett og slett.

Hva var det fokus på når det gjaldt hygiene og barn på åttitallet?

 

Det jeg følte var i fokus var at man hadde vært altfor opptatt av hygiene da jeg var barn på sekstitallet. Og før det også, på femtitallet. Man snakket om at det ikke var nødvendig å ha så mye fokus på det. Også hadde man en tro på at uansett hva barna fikk av sykdommer ville det være lett å kurere. I tillegg reiste folk mye mindre enn de gjør nå. De som reiste dro sjelden til farlige land med skumle bakterier. Hvis man gjorde det så ble det sett på som risikabelt og farlig for barna.

 

Var det annerledes på nittitallet?

 

Ja. Jeg tror det beveget seg mot mer fokus på hygiene. Jeg husker noe som kom på nittitallet, som ikke var på åttitallet, var at barn måtte være hjemme fra barnehagen hvis de hadde kastet opp eller hadde øyekatarr. Det var en veldig forandring. Jeg tror barna på nittitallet generelt sett var renere enn barna på åttitallet.

 

Har du inntrykk av at det er annerledes i dag?

 

Ja! Jeg tror det er mye mer fokus på hygiene i dag. På åttitallet tenkte man at det var sunt at barna var litt skitne. Man lærte at man ikke skulle være hysterisk og vaske barna hele tiden. Det var også greit at det ikke være så rent hjemme. Det har definitivt endret seg. Jeg tror hjemmene er utrolig mye renere i dag enn på åttitallet. Det jeg så rundt meg den gangen var i hvert fall et ganske avslappet forhold til husvask.

Har du noen eksempler på ting som foreldre gjorde på åttitallet som man ikke gjør lenger?

 

Jeg kom på en ting her om dagen da jeg var ombord i et fly. Der var det noen foreldre som skiftet bleie på barnet sitt i setet foran meg på flyet. Da ble flypersonalet opprørt og sa ”det får dere ikke lov til å gjøre her”. Jeg tenkte at på åttitallet ville man aldri sagt noe sånt. Da skiftet man bleie hvor man ville når man trengte det. Jeg tror det var en bevisst samfunnsmessig endring også. Man ville at barn skulle slutte å bare være i bakgrunnen og begynne å være i forgrunnen.

 

Tror du småbarnsmødre i dag er naive eller paranoide når det kommer til hygiene hos barn?

 

Paranoide tror jeg. Dette er bare min teori, men jeg tenker at barn nå kanskje er litt for rene? At man er for opptatt av å ha det rent. Jeg leser ofte at allergi har en sammenheng med at man ikke utsettes for nok bakterier og skitt til daglig. En ting jeg ALDRI ville tenkt når jeg hadde småbarn som jeg hører mødre si nå er for eksempel, ” vi drar ikke til de på lørdag for de har akkurat vært syke”. Det var helt utenkelig før. Man tenkte at barn var utsatt for smitte hele tiden, det var ikke så farlig, du dro og besøkte folk selv om de var forkjølet eller kastet opp. Vi lærte også at det var sunt å være syk av og til. Sånn tror jeg ikke det er nå.

Hva synes du om barnevaksinasjonsprogrammet vi har i Norge?

 

Jeg tenker at det burde være pliktig for alle å vaksinere barna sine! I 1983-84 hadde man den samme diskusjonen som foregår nå, om at man ikke ville vaksinere, fordi man hadde hørt at barn kunne få hjerneskade av MMR-vaksinen. Da var det mange som var skeptiske til å vaksinere barna. På nittitallet hørte jeg aldri noe snakke om at folk var skeptiske til vaksiner. Jeg kjente heller ingen som ikke vaksinerte barna sine.

Som erfaren mamma, har du noen råd til småbarnsforeldre?

 

Jeg tror man bør være litt mindre opptatt av at det er så farlig å være skitten og farlig å utsette seg for smitte. Jeg har tro på at det er sunt for helsen å utsette seg for et mangfoldig miljø når man er barn. Den psykologiske faktoren er også viktig. Jeg mener det ikke er bra for barn å vokse opp med å tro at ting er veldig farlig. Spesielt det som handler om å være sammen med andre mennesker. De tingene man gjør med andre, som å spise sammen, leke samme og være sammen, burde ikke barn lære å være engstelige for.

Jeg tror også det veldige fokuset på kvalitet på mat er helt overdrevet. Men når jeg har vært ute og reist til steder hvor barn kan utsettes for ukjente, og kanskje farlige bakterier, så har jeg ofte lurt på hvor bra det er. Jeg vet ikke om det er bra å ta med små babyer eller små barn til steder i utlandet der jeg selv ville vært ekstra forsiktig. Særlig små barn som krabber og har begynt å ta på alt mulig, og putter alt i munnen. Jeg tror foreldre nå ofte har reist mye før de får barn. De er mer reisevante på egne vegne, men det er ikke sikkert det er til det beste for barna å bli utsatt for de samme tingene.

Mamma og meg i 2017. Foto: privat

Mamma og meg i 2017. Foto: privat

One thought on “Mindre smittefrykt på åttitallet

  1. HK

    Ja, barn i dag har en tendens til å bli overbeskyttet på mange andre områder også. I dag får for eksempel ikke barn i barnehage lov til å klatre i trær, med mindre treet tilfeldigvis står midt oppi en diger sandkasse; i fall de skulle ramle ned. At klatring i trær gir barnet utmerket trening i smidighet og bevegelse er visst av underordnet betydning…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

You may use these HTML tags and attributes:

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>