Semmelweis – Håndvaskens far

Dr. Semmelweis beskrives som kvinnenes frelser. Han startet med håndvask på fødeavdelingen og reddet flere hundretalls kvinner fra barselfeber. Allikevel nektet de andre legene å vaske hendene.

Heltestatus på Semmelweis Universitet

Jeg studerte medisin ved Semmelweis Universitet i Budapest. Der var de naturlig nok veldig opptatt av den Ungarske Dr. Ignác Semmelweis. Som medisinstudent måtte man ha en viss basiskunnskap om historien hans. Fikk man et spørsmål om den viktige doktoren fra en professor gjaldt det å kunne svare. På muntlige eksamener for eksempel, hvis man vippet mellom to karakterer fikk man gjerne et Semmelweis-spørsmål for å avgjøre den endelige karakteren. Kunne man ikke svare vippet man ikke bare ned i karakter, men risikerte alt fra himling med øynene til kjeft. Første gang det skjedde syntes jeg det var blodig urettferdig. Etter hvert ble jeg vant til å repetere Semmelweis-fakta før hver eksamen.

Bronsestatue av Ignác Semmelweis utenfor Semmelweis Universitet i Budapest, Ungarn.
Foto: Sote.hu

En gang prøvde jeg meg på en litt dristig vri. Jeg hadde nemlig fortalt historien om Semmelweis til mamma og hun hadde sagt: «Det er et helt skuespill som handler om Semmelweis, det var faktisk ikke han som fant opp håndvasken, det var dotømmeren som lærte han å vaske hender”. I en alder av 22 år trodde jeg fortsatt at alt mamma sa var riktig. Det falt meg ikke inn å tenke at Jens Bjørneboe kanskje kunne ha blandet litt fiksjon og fakta for å få frem sitt poeng i skuespillet. Så en gang på en eksamen lirte jeg selvsikkert av meg denne interessante opplysningen. Jeg husker ikke nøyaktig hva slags svar jeg fikk, men at det gikk ordentlig dårlig, det husker jeg! Selvfølgelig ringte jeg rett hjem til mamma og skylte på henne.

Nationaltheatret. SEMMELWEIS av Jens Bjørneboe. Joachim Calmeyer i rollen som Semmelweis.
Foto: Oslobilder.no

Mistenkte at legene hadde skylden

I 1784 sto verdens største sykehus på den tiden, Allgemeine Krankenhaus i Wien, ferdig. Sykehuset hadde så mange dødsfall årlig at studenter fra hele Europa dro dit for å trene på obduksjoner. Medisinstudenten Ignác Semmelweis fra Budapest kom til sykehuset i 1840, 22 år gammel. Etter studiene fikk han jobb ved fødeavdelingen. Det var to fødeavdelinger ved sykehuset, avdeling 1 og avdeling 2. Ryktene gikk om avdeling 1, ingen ville føde der og det fortelles historier om at kvinner som kom dit ba på sine knær om å få bli skrevet ut. Barselfeber var en fryktet komplikasjon under fødsel og sjansen for å dø var mye større når man fødte på sykehusets avdeling 1 enn avdeling 2. Bare de aller fattigste dro dit for å føde. Selv gatefødsler, der kvinner fødte alene i mørke smug, gikk ofte bedre enn sykehusfødslene. Semmelweis mistenkte at det var legene og studentene som forårsaket barselfeberen.

Semmelweis´observasjoner:

  1. Det var like mange fødsler på de to fødeavdelingene på sykehuset. Rundt 3500 i året. Den eneste forskjellen på avdelingene var at på avdeling 1 var det legene og medisinstudentene som tok i mot barna, mens på avdeling 2 var det jordmødrene som jobbet. På avdeling 1 døde gjennomsnittlig 600-800 mødre årlig av barselfeber, mens på avdeling 2 var det rundt 60.
  2. Selv om barselfeber var ekstremt vanlig på fødeavdeling 1, var det ingen liknende epidemi utenfor sykehuset. Hjemmefødsler i Wien gikk stort sett bra, uansett om det var lege eller jordmor som hadde forløst barnet.
  3. Selv om de fleste var enige om at epidemier av barselfeber var forårsaket av været, var det ingenting i dødsstatistikken som ble ført på sykehuset som tydet på denne sammenhengen.
  4. Hvis man stengte hele avdeling 1 for en periode, gikk dødeligheten ned. Når mødrene fødte andre steder ble de ikke syke.
  5. Et barn født av en mor som fikk barselfeber, ble selv ofte syk og døde med liknende symptomer som moren. I de tilfellene var funnene ved obduksjon veldig like.

Fra obduksjon til fødsel uten håndvask

Medisinstudenter og leger startet ofte dagen med å obdusere mødre som nylig hadde dødd av barselfeber. Deretter gikk de til avdelingen for å undersøke de fødende kvinnene. Semmelweis mente at mødrene ble smittet fra likene eller fra andre mødre med infeksjoner via urene hender. I mai 1847 krevde han at en bolle med klorkalk skulle stå ved inngangen til avdeling 1 og at alle som skulle undersøke en fødende kvinne måtte vaske seg i det før de gikk inn. Ved siden av lå små stive børster som skulle brukes til å vaske neglene. Alle måtte også vaske hender mellom hver kvinne de undersøkte. Dødeligheten falt dramatisk. Etter et år var det ikke lenger flere dødsfall på avdeling 1 enn på avdeling 2. Semmelweis var overbevist om at han hadde funnet årsaken til barselfeber og håndvask ble etter hvert kalt ”Semmelweis lære”.  

Å påstå at legene var grunnen til problemet, at de var skyld i hundrevis av dødsfall i året, lagde ikke akkurat god stemning på sykehuset i Wien. Heller ikke leger i resten av Europa var imponert. Noen syntes det simpelthen virket usannsynlig. Bakterier var ikke oppdaget enda og den etablerte idéen om at det var været som førte til barselfeber sto sterkt. Andre syntes det virket forferdelig dersom de selv hadde vært ansvarlig for utallige dødsfall. Bare noen få leger støttet teorien. Legen Michaelis i den tyske byen Kiel trodde på Semmelweis lære og bestemte seg for å innføre håndvask på fødeavdelingen der. Like før hadde han tatt imot barnet til sin elskede niese. Hun døde av barselfeber en uke etter fødselen. Da han så at barselfeber-tallene gikk dramatisk ned etter innføring av håndvask, klandret han seg selv for å ha drept sin egen niese, og tok sitt eget liv.

Upopulær og bitter

Semmelweis selv skrev ikke ned disse observasjonene. Han kontrollerte aldri teorien sin med nye eksperimenter og brukte heller ikke mikroskop. Han fikk penger til å forske på teorien sin, men tok det som en fornærmelse at hans observasjoner ikke snakket for seg selv. Etter hvert som tiden gikk ble Semmelweis gradvis mer upopulær, spesielt blant sykehusledelsen. Han slet med å få jobber. I 1850 fikk han endelig tilbud om en overlegestilling. Stillingen kom dog med restriksjoner, ledelsen ville ikke at han skulle undervise med lik, noe som var vanlig. Han fikk bare bruke kunstige dukker. Dette provoserte Semmelweis og noen dager etter jobbtilbudet, forlot han Wien for godt. Han dro hjem til Budapest uten å fortelle det til noen. De få kollegene som hadde forsvart ham i stormen og publisert støtte til ideene hans, følte seg sviktet.

Han fikk jobb på fødeavdeling ved St. Rochus sykehus i Budapest. Der var han besatt av håndvask og krevde det av alle. Han skiftet sengetøy oftere enn det som var påkrevd og sprengte budsjettet ved avdelingen. I tillegg var han rask med å kjefte på, eller enda verre, sparke ansatte som ikke fulgte reglene han laget. På sykehuset ble han veldig upopulær, men etter et år var det bare to dødsfall blant 514 fødende kvinner.

Dr. Ignác Semmelweis

Merkelige bokdebut

Etter flere år uten å bli trodd, begynte han i 1859 endelig å skrive bok om sin lære. Boken ”Årsaken, konseptet og forebyggingen av barselfeber” ble publisert i 1861, fjorten år etter den første håndvasken. Forfatteren og legen Nuland som har skrevet bok om Semmelweis, beskriver det som ”en merkelig bok – skrevet på en merkelig måte, av en merkelig mann”. Semmelweis ønsket ikke at den skulle redigeres, hverken av seg selv eller noen andre. Resultatet ble 543 sider som beskrives som gjentakende, beskyldende, selvglorifiserende, forvirrende og i praksis uleselig. Flere navngitte leger ble beskyldt for å være kvinnemordere. Etter at den var utgitt, sendte han kopier rundt til ledende fødselsleger og medisinske fagmiljøer i hele Europa.

Semmelweis selv var overbevist om at boken skulle bli et vendepunkt der alle begynte å vaske hendene. Da han isteden mottok kritikk av boken, skrev han en serie med brev til sine største fiender i et raseriutbrudd. Til slutt skrev han et åpent, illsint brev, adressert til alle professorer i fødselsmedisin. På denne tiden hadde den mentale helsen hans begynt å svikte. Han ble irritabel, glemsk og argumenterende. Om nettene sov han ikke og snakket til seg selv mens han gikk gatelangs. Til slutt ble han lagt inn på et mentalsykehus i Wien. Etter to uker på sykehuset, døde Semmelweis den 14 august 1865.

Mystisk død

Semmelweis´ kone Maria, fikk beskjed om at han døde av blodforgiftning etter en infeksjon i fingeren. Han ble obdusert i obduksjonssalen der han selv en gang jobbet og døde av samme type infeksjon som han selv hadde oppdaget. En nesten poetisk slutt på historien. Omstendighetene rundt hans bortgang har allikevel vært gjenstand for en rekke spekulasjoner. Noen mener han døde fordi han ble utsatt for vold på sykehuset i Wien. I 1963 ble levningene hans gravd opp og undersøkt med røntgen. Da fant man brudd flere steder, blant annet i flere ribben armer. Den offisielle historien er fremdeles at han døde av infeksjon i fingeren, men flere bøker og artikler mener dette ikke kan stemme. Årsaken til at han ble psykisk syk er det også flere forklaringer på. Noen mener det var syfilis, andre påstår det passer best med tidlig demens, mens noen sier det var motstanden han fikk som drev ham til vanvidd.

Ofte fremstilles Semmelweis som en ikonisk figur, som kjempet en ensom kamp mot den arrogante autoriteten. Der han var den eneste som forstod sannheten han forsøkte å gi til verden, men ble holdt nede fordi han var en trussel mot makten. Først ble han drevet vekk fra Wien og deretter fra forstanden. Noen konkluderer med at hans død var en martyr-død, et offer for sykdommen han hadde kjempet mot hele sitt liv. Andre mener kampen hans var ensom fordi han valgte det selv. Han forlot sine tilhengere. Oppmuntret ikke kolleger til å følge hans lære, men kjeftet og straffet. Han publiserte ikke egne observasjoner og til sist ble han sin egen verste fiende. Nuland skriver at det var ”en voksende megalomani, et raseri, og til slutt en ruvende orkan av grandiositet som til slutt førte til hans ødeleggelse”.

Politikk eller Semmelweis´egen arroganse?

Det skulle gå flere tiår etter Semmelweis` død, før leger begynte å vaske hendene. Under et foredrag jeg var på en gang, sa professor Ole Trond Berg:

”Vitenskap er masse politikk. Det går mange Semmelweiser der ute”

Om det var politikk som gjordet at makteliten motarbeidet han, eller om det var Semmelweis´ egen arroganse som gjorde at han ikke ble trodd, vet jeg ikke. Uansett oppdaget han verdens mest effektive måte å forhindre smitte på, håndvasken!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

You may use these HTML tags and attributes:

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong> 

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.