Probiotika og mikrobiomforskning har blitt hipt.

Probiotika og prebiotika har blitt veldig populært og nye forskningsfunn publiseres støtt. Å ta vare på bakteriene sine er hipt. Men det er ikke lett å skille mellom hype og fakta.

 

Hva finnes av trender i bakterie-terapi der ute?

Probiotika og prebiotika er noe det snakkes mye om for tiden. Kort forklart: Probiotika = å spise vennlige bakterier. Prebiotika = å spise mat de vennlige bakteriene man allerede har, liker. PRObiotika har vært ganske hipt lenge nå. Mange har fått med seg at apotekene selger probiotikatabletter som de råder folk til å ta på ferie for å unngå turistdiaré for eksempel. PREbiotika er et litt nyere og et enda mere trendy konsept.  Det er næringsstoffer (ofte karbohydrater) som vi ikke klarer å fordøye i tynntarmen, de går derfor ufordøyd ned til tykktarmen og er mat for de snille bakteriene våre som holder til der. Mat som inneholder mye prebiotiske stoffer er for eksempel asparges, løk og bananer. Morsmelk inneholder også mye av dette. Det kommer et eget blogginnlegg om prebiotika senere.

Aller siste skrik, for de mest ekstreme, er avføringstransplantasjoner utført hjemme på kjøkkenbenken. Tanken er å transplantere vennlige bakterier inn i kroppen ved hjelp av avføring fra en donor. Det anbefales ikke. Jeg har skrevet mer om dette i innleggene, avføringstransplantasjon på Ullevål og burde vi alle hatt litt bæsj i banken?

 

Piller med bakterier

Snille bakterier i matpakken, probiotika. Illustrasjon: Pie Paasche Aasen.

Teorien bak probiotika er at det finnes nyttige bakterier som kan forbedre bakteriebalansen i tarmen så den fungerer bedre. Ved å spise disse kommer de seg ned i tarmen hvor de kan forebygge eller behandle sykdom. De vanligste probiotikabakteriene er melkesyrebakterier. De finnes tilsatt i en del yoghurt, eller frysetørrede og laget som tabletter. Den siste tiden har det blitt så populært at et lass med ulike produkter markedsføres med tilsatt probiotika. En gang fikk jeg i reklame-gave en stor kartong med pulver som skulle inneholde bra bakterier. Det kunne blandes ut i vann eller brukes i matlaging og skulle fungere for både mennesker, dyr og som plantegjødsel! Jeg vurderte en stund å prøve det på potteplantene mine, men det ble til slutt kastet.

Når man forsker på effekten av probiotika måler man ofte om bakteriene man har spist kan påvises i avføringen etterpå. Stort sett finner man bare probiotikabakteriene i avføringen så lenge man holder på å spise de. Når man slutter, forsvinner bakteriene gradvis. Det ser ikke ut som noe probiotika slår seg ned og blir en del av ens egen tarmflora. Hvorfor gjør de ikke det?

 

Probiotika – aper i ørkenen?

Nicki Fawcett blogger om prebiotika. Foto: twitter @DrNJFawcett

Nicola Fawcett er forsker og blogger ved University of Oxford. Hun mener probiotika er som aper i Sibir. Sånn forklarer hun det: Forskere har funnet ut at noen mennesker har en utrolig variert tarm, full av sjeldne bakteriearter, som regnskogen i Amazonas. Andre har tarm som likner mer på den sibirske tundraen, med bare noen få forskjellige arter. En stor forskjell på Amazonas og Sibir er at det bor masse aper i regnskogen. Hun sier videre at dagens probiotika fungerer litt som om man skulle tatt titusen aper fra regnskogen hver uke, satt de ut på den sibirske tundraen og forvente at tundraen blir omgjort til en regnskog. Ja, du vil finne aper i Sibir så lenge du fortsetter å sette dem ut, men de kommer ikke til å overleve der lenge. Fawcett mener det å ta probiotika er som å sitte igjen med en Sibirsk tarm full av ulykkelige og døende aper.

 

Tarmen er et komplekst økosystem

Jeg er enig med Fawcett i at det virker veldig urealistisk å tro at å legge til en eneste bakteriestamme i et superkomplekst økosystem som tarmen, skal kunne gjøre en vesentlig forskjell. Sammensetningen av tarmbakteriene våre er så kompleks at selv i en ”Sibirtarm” bor det tusenvis av ulike arter. Og hver eneste art er avhengig av hundrevis av andre. De ligger ikke tilfeldig slengt rundt inni der. De er organisert og strukturert. Alle har sin plass, gjør sin oppgave og alle er avhengige av hverandre.

Nå har det riktignok kommet en ny, stor studie som viste at probiotika ga en betydelig positiv effekt på nyfødte barn i India. Spedbarna som fikk probiotika, sammenliknet med spedbarn som ikke fikk det, fikk sjeldnere blodforgiftning (en alvorlig livstruende infeksjon i blodet). Det er selvfølgelig fantastisk hvis noe så enkelt som probiotika hjelper på barnedødelighet i India. Men foreløpig er jeg ikke helt overbevist om effekten i andre sammenhenger.

Det finnes mye bra informasjon om probiotika her.

 

Å selge inn mikrobiomet for dyrt

Flere forskere har undersøkt tarmbakteriene til folk med forskjellige sykdommer og tilstander. De har sett at sammensetningen av bakterier er ulik i forskjellige grupper av folk. For eksempel er bakteriesammensetningen i tarmen til pasienter med diabetes annerledes enn hos de uten diabetes. Overvektige har andre sammensetninger enn normalvektige. Det er veldig interessant og jeg håper mange forsker videre på dette. Men det er stadig noen overivrige sjeler der ute som gir denne forskningen litt vel mye betydning.

Bilde av Jonathan Eisen

Jonathan Eisen. Foto: https://phylogenomics.blogspot.no

Jeg følger en blogg av Jonathan A. Eisen, mikrobiolog og professor ved University of California i Davis. Jeg har tidligere skrevet om en veldig god TED-forelesning han har holdt. På bloggen sin deler han ut noe han kaller «overselge mikrobiomet-prisen». Han følger med på hva som blir skrevet i mediene om mikrobiomet og undersøker om forskningen bak medieoppslagene holder mål. De som ikke gjør det blir påtvunget denne lite prestisjefulle prisen. Sammen med en dose krass kritikk. Her er et eksempel på en av prisene han har delt ut:

 

Er bæsjedoping det nye store?

Denne artikkelen sto i Washington Post. Den handler om en forsker og proffsyklist som har oppdaget at de beste atletene i sykkelsporten har en spesiell sammensetning av tarmbakterier som gjør at de presterer bedre. Hun har derfor utført en avføringstransplantasjon på seg selv hjemme med donor-avføring fra en annen proffsyklist. Dette mener hun førte til bedre sportslige prestasjoner og at hun ble kurert for diverse symptomer hun har hatt siden hun fikk borreliose som barn.

Eisen er veldig kritisk til denne artikkelen som etter hvert har blitt publisert av mange ulike medier. Han kommenterer at det ikke blir lagt fram noen bevis i artikkelen for at bakteriene proffsyklistene har i tarmen gjør at de presterer bedre. Han mener det i beste fall er bevis for at atleter, i dette tilfellet, har andre mikrober. Men det betyr ikke at bakteriene gir bedre sportslige prestasjoner. Det kan være mange årsaker til at disse atletene har ulike sammensetninger av bakterier i tarmen. For eksempel diett eller trening.

 

Overslege mikrobiomet-prisen

Han gir artikkelen «overselge mikrobiomet-prisen» skriver:

“Seriøst? De antyder at hun utførte en avføringstransplantasjon på seg selv som økte de sportslige prestasjonene hennes og kurerte henne for Borreliose. Studien har én eneste deltaker. Hun gjorde en avføringstransplantasjon og noe av hennes selvopplevde helse endret seg. Hva med placeboeffekten? Eller, hva med hundre andre ting som kan ha skjedd i livet hennes før og etter avføringstransplantasjonen som kan ha påvirket henne. Eller hva med at all antibiotikaen hun tok før transplantasjonene gjorde noe med henne? Det er latterlig å komme med påstander om at avføringstransplantasjonen har en innvirkning. Generelt sett synes jeg denne artikkelen av the Post er farlig.»

Overselge mikrobiom-prisen. Av Jonathan Eisen

Overselge mikrobiom-prisen laget av Jonathan Eisen.

Jeg synes det er utrolig bra at erfarne forskere som Jonathan Eisen bruker tid på å følge med på hva som skrives i media og tar tak i det som er useriøst. Han tør å bruke både humor og et lettlest bloggformat til å nå ut med sine synspunkter.

Fremtiden til mikrobiomforskning blir utrolig spennende! Jeg er definitivt optimistisk, men samtidig bekymret for at uansvarlige konklusjoner kommer ut i media. Takk til Eisen som tar ansvar som fagperson og sier sin mening høyt og tydelig.

2 thoughts on “Probiotika og mikrobiomforskning har blitt hipt.

  1. Audun Jemtland

    Hvorfor anbefaler du IKKE å ta avføringstransplantasjon? Jeg synes det virket så bra i Ullevåll teksten.
    Har begynt å vurdere det siden det virker håpløst å kolonisere tarmen på andre måter.

    Bra at du skriver om det her. Og du skriver bra og morsomt. Jeg prøver å gi kroppen omstendigheter som gjør at eksisterende bakteriekultur vokser. Men det skjer ikke. Jeg tok en «atombombe» en gang (antibiotika, blåresept) Som ødela hele helsetilstanden min(bakteriefloraen i tarmen) Det værste er å ikke ta opp næring, inflammasjon og ingen virkelighetsforankring. Registrerer ikke livet.

    • Miriam Sare

      Hei Audun! Beklager at jeg ikke har svart deg tidligere. Jeg har et problem med spam-filteret mitt som jeg jobber med å løse. Kommentaren din gikk dessverre under radaren min ved en feil.
      Først, takk for fine ord. Veldig hyggelig at du leser bloggen min. Det høres ut som du har alvorlige plager fra tarmen, det må være veldig frustrerende. Avføringstransplantasjon i Norge er godkjent for bare en tilstand, for de som har den alvorlige tarminfeksjonen clostridium kolitt. Det er denne gruppen som behandles med transplantasjoner på Ullevål. For alle andre typer sykdommer i tarmen er det fremdeles ikke nok forskning på om det har effekt eller er trygt. Jeg skriver om det på bloggen min fordi jeg syntes det er interessant og fordi jeg håper at dette er et felt det blir forsket mye på fremover. Det er mange som opplever ulike tarmplager uten at de finner ut hvorfor og uten at de har noe effekt av den behandlingen som finnes i dag. Jeg tror tarmfloraen spiller en viktig rolle og transplantasjon med andres flora kan muligens være løsningen for noen, men jeg synes det er veldig viktig at man er sikker på at det er trygt. Noe jeg er veldig skeptisk til er å forsøke transplantasjon på egenhånd hjemme uten mulighet for å undersøke donoravføringen for farlige bakterier og virus. Det tror jeg kan være farlig.
      Jeg håper du finner en behandling som kan hjelpe deg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

You may use these HTML tags and attributes:

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>