Ny norsk forskning på avføringstransplantasjon

 

I Norge har forskere i Harstad nettopp avsluttet en studie der de har behandlet pasienter med Irritabel tarmsykdom (IBS) med avføringstransplantasjon, eller fekal mikrobiota transplantasjon (FMT).

 

Bæsjens helbredende evner

 

Da jeg fant ut at en av forskerne, Peter Holger Johnsen, skulle til Oslo for å snakke på en konferanse lurte jeg på om han hadde tid til å møtes. Jeg var nysgjerrig på hva en lege og FMT-forsker mener om bæsjens helbredende evner. Jeg får stadig vekk spørsmål fra folk som har hørt at slike transplantasjoner kan ha effekt på ulike mageplager og mitt mest populære blogginnlegg så langt er avføringstransplantasjoner på Ullevål. Er det noen som har peiling på dette så er det Peter. Han hadde et tettpakket program og skulle rett til Gardermoen etter konferansen, allikevel tok han seg tid til et intervju i hotellobbyen på SAS-hotellet før hjemreisen.

Portrettfoto av Peter Holger Johnsen

Peter Holger Johnsen, Lege i spesialisering og doktorgradsstipendiat ved Harstad Sykehus. Foto: Miriam Sare

Studien hans ble nylig publisert i The Lancet Gastroenterology & Hepatology. Å få publisert forskningen sin i et prestisjetungt tidsskrift kan gå til hodet på den beste, så jeg lurte litt på hvordan det skulle bli å møte Peter. Det lovet heldigvis godt at han kalte seg FMT-Peter etterfulgt av en emoji-bæsj på SMS. På SAS-hotellet traff jeg en særdeles hyggelig nordlending med beina godt plantet på jorda. Han forklarte entusiastisk om hva teamet hans har forsket på.

 

«Vi har behandlet IBS pasienter med avføringstransplantasjon. IBS er en funksjonell tarmsykdom som betyr at det ikke finnes noen tarmprøver eller blodprøver som kan bekrefte diagnosen. Det er en diagnose pasientene får på bakgrunn av symptomene sine. Ved FMT overfører man tarmfloraen fra en frisk donor over i tarmen til en som er syk».

 

Studien konkluderte med at avføringstransplantasjon ga betydelig bedring av pasientenes plager på kort sikt (tre måneder).

 

Mindre mangfold av tarmbakterier

 

Jeg lurer på hvorfor han tror at avføringstransplantasjon hjelper pasienter. Peter forklarer at det er flere grunner til å tro at de som har IBS er syke fordi på grunn av en forstyrrelse i bakteriesammensetningen i tarmen. Det er sannsynlig at de har mindre mangfold av bakterier.

«Rundt en tredjedel av de som får IBS får det i etterkant av en gastroenteritt (omgangssyke). Jeg tror en sånn infeksjon kan ha en innvirkning på tarmfloraen. Samtidig bruk av antibiotika kan bidra til en ytterligere forstyrrelse. Feber og lang sykdomsvarighet kan gjøre at en unormal bakteriesammensetting får tid til å etablere seg og ikke lar seg gjenopprette. Da kan man utvikle IBS. En annen grunn er at man har sett at en del IBS pasienter blir bedre hvis de spiser lite av noen typer karbohydrater som fordøyes av bakterier i tykktarmen. I tillegg har flere studier vist at de med IBS har en annen bakteriesammensetning i tarmen enn friske. Vi vet fra andre studier at man kan normalisere tarmfloraen med avføringstransplantasjon. Det positive resultatet i vår studie tyder på det samme».

Ikke alle blir friske

 

Det er en del som ikke har effekt av behandlingen, hva tror du er grunnen til det?

«Så lenge irritabel tarm er en diagnose man stiller bare på bakgrunn av diagnosekriterier vil man få en veldig blandet gruppe av pasienter i en studie. Du kan aldri være hundre prosent sikker på at alle som er med i en studie faktisk har en reell IBS. Det tror jeg er hovedårsaken til at det ikke har effekt på alle. Man ender med å behandle pasienter med mageplager av forskjellig årsak, men hos noen av pasientene tror jeg det er en forstyrrelse av tarmfloraen som er hovedårsaken».

Forklarer Peter.

 

Å finne en bæsjedonor

 

I en del land, blant annet USA, har man avføringsbanker på samme måte som man har blodbanker. Der kan legene enkelt bestille avføring fra banken når pasientene skal behandles. Det er også mange villige donorer siden man får betalt for å gi. Hvordan finner man egentlig gode avføringsdonorer i Harstad?

 

Illustrasjon av en bæsj til avføringstransplantasjon på førsteplass på en pall.

Forskere jakter på den beste bæsjen for avføringstransplantasjon. Illustrasjon: Pie Paasche Aasen

Peter forteller at de hadde to donorer i prosjektet sitt. Han kan ikke si hva de heter eller hvordan de kjenner dem, men han kan fortelle at det er to personer de kjente historien til fra før. De er unge, friske, slanke menn.

 

«De personene må ha en god bæsj tenkte vi».

 

Sier Peter. De to første som ble spurt sa heldigvis ja. Strenge kriterier ble fulgt, avføringen kan for eksempel ikke inneholde smittefarlige stoffer. Psykiatriske og autoimmune sykdommer må utelukkes. Bruk av antibiotika de siste tre månedene er heller ikke lov.

 

Idealistiske donorer

 

Hvor mye har de donert?

«En vanlig bæsj veier omkring femti gram og det var det vi brukte per behandling. Vi gjorde til sammen seksti transplantasjoner der pasientene fikk ordentlig donoravføring mens tretti pasienter fikk placebo, altså sin egen avføring satt tilbake. Da ble det til sammen rundt 30 leveringer på hver donor. Vi måtte starte klokken åtte om morgenen hver lørdag, så donorene måtte stå opp tidlig for å gå på do på sykehuset hele seksten lørdager».

Jeg synes det høre slitsomt ut. Peter sier de fikk en form for belønning for å gjøre det, men at det hovedsakelig var idealistiske årsaker til at de stilte opp.

 

Tarmen renses før avføringstransplantasjon

 

Peter forklarer at de brukte mekanisk rensing av tarmen før behandlingen. Ved mekanisk rensing faster pasienten og drikker et tømningsmiddel før behandlingen, det gjør at man går man på do hele dagen og så kommer man inn med en tømt tarm dagen derpå. Kjemisk rensing av tykktarmen gjøres med en antibiotikakur. Peter er skeptisk til bruk av antibiotika før behandlingen.

«Ulempen med antibiotika er at man ikke vet hvor mye som blir igjen i tarmen og hvordan det kan påvirke den nye donoravføringen. Et annet problem er utviklingen av antibiotikaresistens».

 

Ubehagelig behandlingsmetode

 

Da jeg intervjuet Metta Sannes om avføringstransplantasjoner på Ullevål sykehus fortalte hun at de fleste pasientene ikke syntes det var spesielt plagsomt. Peter forteller at det kan være mer smertefullt for IBS-pasienter enn for andre med koloskopi. Det var metoden de brukte for å gi behandlingen i sitt prosjekt. Ved koloskopi fører man en kameraslange omtrent en og en halv meter opp i tykktarmen.

«Vi brukte godt med smertestillende så vi klarte å gjennomføre full koloskopi på alle pasientene. Allikevel var det er en ubehagelig prosedyre. Det er grunnen til at vi nå har utviklet en enklere teknikk».

Han sier den nye teknikken går ut på å ta bæsj i en pose, føre en plastikkslange 10-15 cm opp i endetarmen og bruke hevertprinsippet for å få bæsjen inn. Deretter legger man pasienten i ulike stillinger så det fordeler seg over hele tarmen.

 

Få bivirkninger

 

Peter forteller at de i sin studie så lite bivirkninger. De hadde en pasient som var innlagt på sykehuset i seks timer på grunn av kvalme og svimmelhet. Det gikk over av seg selv samme dag. Sannsynligvis ver det en bivirkning av den smertestillende behandlingen. Ellers opplevde noen få pasienter bivirkninger som er vanlig å få etter en koloskopi. Ofte kolikksmerter som går over av seg selv etter noen dager eller et par uker. Han har også lest om pasienter med alvorlig betennelse i tarmen som har fått forbigående feber etter avføringstransplantasjon i andre studier. Men han påpeker at man har ikke sett noen alvorlige bivirkninger med denne behandlingen som har vært gjort siden 1958.

«Det er en historie fra en pasient i USA som hadde en overvektig donor og selv ble overvektig etter behandling. Man har sett noen dødsfall, men det har vært relatert til måten man har gitt selve transplantatet. De pasientene hadde andre svært alvorlige sykdommer i tillegg. Rent hypotetisk er det veldig mange sykdommer som man tror at tarmfloraen kan være involvert i. Derfor er det ekstremt viktig å være føre var og nøye med utvalg av donor. Kriteriene for å være donor er noe man hele tiden må diskutere. Det kommer stadig ny forskning som viser ting man må ta høyde for i tarmfloraen».

 

Eksperimentell behandling

 

Når kan vi begynne å bruke avføringstransplantasjone som behandling for IBS?

«Foreløpig tror jeg vi er et veldig langt stykke unna. Det må gjøres større studier med flere deltakere. Vi kan si at det har en effekt, men det er fortsatt stor usikkerhet rundt hvor stor effekten faktisk er i forhold til placebo. Vi brukte to donorer og mikset donoravføringen sammen til en blanding. Derfor kan vi ikke si sikkert om vi hadde to superdonorer eller om det var blandingen vår som var perfekt. Det er veldig mange spørsmål vi må ha svar på før dette ikke lenger er eksperimentell behandling».

 

Ikke gjør dette hjemme

 

Det finnes en drøss av «gjør det selv» avføringstransplantasjonsvideoer på youtube. Hva tror du om hjemme-transplantasjoner, Peter?

«Det er ikke noe jeg anbefaler. Før det første så må det stilles en sikker IBS-diagnose der andre potensielt farlige sykdommer, som kreft, utelukkes. I tillegg bør profesjonelle helseaktører opplyse om hva som finnes av dokumentasjon på effekten. Det finnes mange suksesshistorier på internett, men de gjenspeiler på ingen måte hele bildet. FMT er fortsatt en eksperimentell behandling. Donoren bør velges ut etter strenge retningslinjer. Ingen skal risikere å få behandling med avføring de blir alvorlig syke av. Rent teknisk sett er det nok mulig å gjøre en behandling hjemme, men jeg synes ikke det er forsvarlig. Et problem er at avføring ikke er et legemiddel og derfor kan man heller ikke regulere bruken. Det burde gjøres store studier så vi får klarhet i om dette skal anbefales for IBS pasienter. Samtidig skjønner jeg godt at noen pasienter blir utålmodige når behandlingsmulighetene for IBS er så få».

FMT-Peter må hoppe i en taxi og komme seg til flytoget. Tilbake i Harstad skal han jobbe med å gjøre ferdig denne studien før han går over til neste. Forskningsteamet hans har nemlig fått penger til å studere CFS/ME! I mars 2018 begynner de å gi avføringstransplantasjoner til CFS/ME-pasienter. Da gjenstår det bare å gratulere med både suksess og forskningsmidler, og ønske lykke til!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

You may use these HTML tags and attributes:

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>