Mikrobiomet – våre bestevenner

Vi er hjem for millioner av bakterier. Mange kaller bakteriene for våre beste venner. Hva gjør de og hvordan skal vi ta vare på dem?

 

Hva er mikrobiomet?

Noen kaller mikrobiomet menneskets nyoppdagede organ. Definisjonen er «alle mikroorganismer i et visst miljø». Miljøet kan for eksempel være mennesket. Eller tarmen til et menneske. Da kalles det tarmmikrobiomet.

Størrelsen på en E. coli-bakterie sammenliknet med mennesket er omtrent det samme som størrelsen på et menneske sammenliknet med jordkloden. For bakteriene er vi planeter. De bor sammen i forskjellige samfunn på ulike steder på planeten, der de trives best.

Når jeg tenker på menneskets mikrobiom ser jeg for meg scenene i Men in Black 2 der Agent J (Will Smith) og Agent K (Tommy Lee Jones) oppsøker oppbevaringsskapet C18 på Grand Central Station i New York. I skapet bor det et helt samfunn av små romvesener som har skapt som sitt univers. Agent J synes synd på romvesenene som ikke vet at det finnes et univers utenfor skapet. Agent K tar ham med til et annet stort oppbevaringsskap og når det åpnes ser han et helt nytt univers. Det viser seg at menneskenes univers også er inne i et oppbevaringsskap. Scenen har vært tolket filosofisk må mange ulike måter. Men jeg liker tanken på at det finnes mange andre univers enn det vi vet om. Mikrobenes univers er vi helt i begynnelsen av å forstå.

 

Våre gener er i mindretall

Tarm-mikrobiomet vårt har 150 ganger flere gener enn våre egne. På en måte kan man si at vi er mer bakterier enn mennesker. Legen og forskeren Tore Midtvedt mener vi «bare er en vandrende beholder for bakteriene og deres gener».

Den nederlandske mikrobiomforskeren Elisabeth Bik driver en egen mikrobiom-blogg, microbiom digest. Hun skriver at hver eneste kroppsdel er attraktiv for ulike bakteriearter, på samme måte som ulike plantearter befinner seg i ulike klimasoner, høyde, eller jordsmonn. Og ikke bare varierer bakterieartene mellom ulike anatomiske steder, men også mellom oss individer. Det mener hun gjør oss minst like unike på innsiden som vi er på utsiden.

 

Hva driver de med der inne?

De er der jo selvfølgelig for sin egen del også, ikke bare for oss. De forskjellige artene liker forskjellige ting. Noen elsker at det er varmt, fuktig og fullt av halvfordøyd mat med fiber og annet snadder, og de bor i tarmen. Andre liker mye luft og ufordøyd mat og synes munnen er et fortreffelig sted. Noen vil ha det tørt og godt, og kanskje litt kjøligere, de koser seg på albuen.

Men de gjør også ting vi er avhengige av. De som bor i tykktarmen fordøyer mat for oss. Maten vi spiser fordøyer vi i hovedsak i tynntarmen, der er det lite bakterier. Det vi ikke klarer å fordøye selv går videre ned i tykktarmen. Der bor det millionvis av bakterier. De bryter maten videre ned. Man har undersøkt hva som skjer med mus som ikke har tarmflora. Musene vokser opp i en helt steril boks og får bakteriefri mat. Disse bakteriefrie musene må spise 30 % mer mat for å få samme kroppsvekt som mus som har tarmbakterier. Bakteriene gir oss mye energi av maten de fordøyer for oss. Det har også vært gjort studier der man har gitt tarmbakterier fra overvektige personer til vanlige mus. Da har man sett at normalvektige mus blir tjukke. Man antar derfor at tarmfloraen vår kan spille en rolle i utviklingen av fedme.

 

Ikke bare bra for fordøyelsen

En annen veldig viktig ting de driver med er å ta opp plass. Farlige bakterier i tarmen trenger plass for å lage bøll. Hvis tarmen er full av godhjertede bakterier som tar opp all plassen blir det mye vanskeligere for de farlige å komme seg til tarmcellene og slå seg ned. Isteden glir de rett gjennom og ut i enden. Bakteriene våre kan også fremstille stoffer, som ulike syrer eller gasser, som hemmer veksten av andre ugunstige bakterier i nærheten.

De driver også med den betydningsfulle oppgaven å trene opp immunforsvaret. Immunforsvaret skal kjenne igjen farlige inntrengere. Kommer det en liten jævel setter de i gang full aksjon umiddelbart. Men det må ikke gå helt bananas av ufarlige ting som et lite kattehår i nesa. Treningen starter fra fødselen. Immuncellene blir presentert for ulike bakterier, støv, sopp og andre partikler. Cellene læres opp i hva som er innafor hva hva som ikke er greit, så de husker det til neste gang. Et lite pollenkorn er for eksempel ikke noe å sette himmel og hav i bevegelse for. Alle bakteriene som slår seg ned rundt på kroppen er med på å lære opp immunforsvaret på denne måten.

I tillegg til alt dette er bakteriene med på å lage viktige vitaminer vi trenger, skille ut hormoner og styre responsen på hormonene og styre blodsukkernivået. Den tyske medisinstudenten og forskeren Julia Enders har skrevet mye om dette i den fantastiske boken Sjarmen med Tarmen.

 

Hvordan bygger vi oss opp en gjeng der inne?

Det starter fra fødselen. Vi er nesten bakteriefrie når vi blir født, men så blir vi dekket av bakterier når vi presses gjennom fødselskanalen. Det er masse bakterier både i fødselskanalen (særlig Laktobaciller og Prevotella) og i tarmen like ved. Hvis man blir født med keisersnitt blir man dekket av hudbakterier istedenfor. Hudbakteriene kan komme fra mammaen, men siden hun er desinfisert på huden før man begynner operasjonen er det ofte hudbakterier fra de andre som holder på med babyen på operasjonsstua. Fra leger, sykepleiere og kanskje en pappa eller med-mor.

Forskjellen i bakteriesammensetningen ettersom man ble født gjennom fødselskanalen eller ved keisersnitt varer i noen måneder før det jevner seg ut. Man ser en litt økt risiko for å få astma, atopisk sykdom og overvekt hos de som er født med keisersnitt, det kan kanskje ha noe med bakteriene å gjøre. Noen steder smøres de nyfødte barna som er født med keisersnitt inn med tarmbakterier og underlivsbakterier fra moren med en gang de kommer ut av magen. Man vet foreløpig ikke sikkert om det har noen hensikt eller om det er trygt.

Når barnet ammes får de også i seg bakterier fra mor. Man har funnet ut at en vanlig baby som ammes får i seg mellom 1-10 millioner bakterier daglig fra morens melk. Brystmelk inneholder også store mengder Human Melke Oligosakkarider (HMO), som er sukkerarter som babyen ikke kan fordøye selv. Disse sukkerartene er bakteriemat, de går ufordøyd rett til tykktarmen og fordøyes av tarmbakteriene.

 

Antibiotika påvirker også mikrobiomet

Barn med skitne hender. Foto: Miriam Sare

Foto: Miriam Sare

De første tre årene av livet er perioden vi samler sammen mesteparten av bakteriene våre. Bakteriemessig er vi «utvokst» rundt treårsalderen. Mange barn får mye antibiotika før de er 3 år, akkurat i den perioden bakteriefloraen utvikler seg. Det er selvfølgelig viktig å bruke antibiotika for å bekjempe livsfarlige infeksjoner, men å drepe en del av mikrobiomet som er under utvikling er kanskje ikke så lurt hvis man ikke må. Det kan ta måneder før det er tilbake til normalen, og kanskje går det aldri helt tilbake til hva det var. Man har sett at noen kan miste enkelte bakteriegrupper for godt ved antibiotikabehandling, men vi ikke vet helt hva slags betydning det har.

Etter at man begynte med antibiotika på førtitallet har mange infeksjonssykdommer blitt sjeldnere. Samtidig har det blitt mer av andre sykdommer som allergi, IBD, astma, cøliaki, diabetes og fedme. Det trenger ikke nødvendigvis å være på grunn av bruken av antibiotika, men en del eksperter tror det. Det kan hende vi bare er flinkere til å diagnostisere disse sykdommene i dag, men det kan også ha sammenheng med at vi ikke er så utsatt for mikrober i hverdagen lenger.

Siden bakteriene er med på å utdanne immunforsvaret er det mulig at mindre kontakt med bakterier tidlig i livet kan være en årsak. Jeg har skrevet noen tanker om dette her. Problemet er kanskje ikke at det er for mye bakterier rundt oss, men for få. Mange er redd for mikrober. En del folk er veldig forsiktige med hva de spiser, putter papir på toalettsetet og tørker av dørhåndtak med antibakterielle servietter. Å være i kontakt med litt bakterier hele tiden er sannsynligvis bra for oss. Helt fra vi er små. Den amerikanske forskeren Anne M. Estes har en hel blogg om dette.

 

Hvorfor har vi ikke visst om dette før?

Da mikroskopet ble oppfunnet og oppdaget bakterier begynte mange å forske på hvilke bakterier som kan være farlige for oss. Noen har forsket på bakterier som ikke gjør oss syke, men det har definitivt ikke vært det mest populære feltet. Tidligere måtte alle bakterier dyrkes frem. Materialet man ville undersøke måtte spres utover en agarskål, skålen settes varmt og så ventet man til bakteriene vokste. Når man undersøker avføring på denne måten vokser det i hovedsak E.coli. Derfor trodde man lenge at E. coli-bakterien var den det var mest av i tarmen.

E. coli-bakterier på agarskål. Foto: Miriam Sare

E. coli-bakterier på agarskål. Foto: Miriam Sare

Nå har man fått nye metoder der man kan undersøke alt av DNA i for eksempel avføring. Disse metodene kom utover totusentallet. Man får en liste over alt DNA som er funnet og da vet man hvilke bakterier som er der, og hvor mange det er av hver type. Etter at man begynte med denne metoden har man funnet ut at det bare er rundt 0.1 % E. coli i tarmen! De det er flest av er bakteriene Bacteroides og Firmicutes.

I 2007 ble Humane Mikrobiom-Prosjektet startet i USA (HMP). Det nasjonale helseinstituttet investerte 150 millioner dollar på å prøve å finne ut hva slags bakterier vi har i kroppen og hva de gjør. Det har gitt masse ny kunnskap og nå forskes det mye på dette rundt i hele verden.

All hail K!

Ropte romvesenene til agent K hver gang han lukket opp oppbevaringsskapet på Central Station. Jeg vet ikke om mikrobene mine tilber meg på samme måte, men jeg prøver å ta godt vare på dem likevel. Mine tips: ikke drep deler av mikrobiomet ditt med antibiotika hvis ikke du må. La det bygge seg opp fra tidlig alder og ikke prøv å lag deg en bakteriefri verden.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

You may use these HTML tags and attributes:

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>