Stort potensiale for rask spredning av gonoré

Øyvind Nilsen frykter en ny gonoré-epidemi! På syttitallet spredte gonoré seg som ild i tørt gress, det samme kan skje igjen.

Øivind Nilsen har jobbet med seksuelt overførbare infeksjoner i Norge i over 30 år. Han startet ved Folkehelseinstituttet i 1985 og var samtidig sekretær i helsedirektørens AIDS-rådgivningsgruppe. Etter hvert jobbet han også med gonoré og de andre seksuelt overførbare infeksjonene. «Mine oppgaver er å overvåke disse sykdommene og gi smittevernrådgivning ut til helsetjenesten»

 

Er det mye gonoré i Norge nå?

 

Øivind Jul Nilsen, Seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet. Foto: Folkehelseinstituttet.

Ja, og det har vært en betydelig økning. En femdobling på ti år! I fjor endte vi opp med nesten 1100 tilfeller. Jeg har beregnet at vi kanskje får rundt 1500 tilfeller i 2017. Det øker fortløpende. Så er det store spørsmålet, hvor galt kommer det til å gå denne gangen? Jeg frykter, med bakgrunn i hva som skjer i mange andre vestlige land, at vi lett kan få opp til 3000 gonoretilfeller de neste årene. I Danmark i fjor, selv om de ikke har publisert tallene sine enda, kommer de til å ha minst 3400 gonoretilfeller. De har hatt en kraftig økning. Bare på 4 år har det økt fra 800 til 3400 tilfeller. De er 5,7 millioner mennesker, ikke så veldig mange flere enn oss, helsetjenesten og befolkningens informasjonsnivå er lik og seksualvanene er relativt like.

 

Hvor raskt kan gonoré spre seg?

 

Midt på syttitallet hadde vi 14000 tilfeller. Vi er heldigvis ikke der enda, men mye ligger til rette for at det kan øke. Det er større potensiale for raskt spredning i dag. Vi har jo ikke funnet opp noen vaksine. Vi har ingen effektive forebyggingstiltak. Befolkningens seksualvaner vil jeg hevde har endret seg i negativ retning i forhold til syttitallet. Ungdommen har mer tilfeldig sex og litt tidligere debutalder. For menn som har sex med menn (MSM) har forholdene blitt mye bedre. Det er mye lettere å være MSM i dag enn på syttitallet. De kan debutere tidligere og mange klarer å leve ut sin naturlige seksuelle legning. Vi har bedre økonomi, reiser mer og det er mer turisme i Norge. Så vi får se.

 

Hvordan var utviklingen av gonoré-epidemien på syttitallet?
To damer kledd ut som hippier på syttitallsfest.

Selv om klærne var heftige er det mye fra 70-tallet vi ikke ønsker oss tilbake til. Gonoré-epidemi er en av dem. Bogi Merkl og en venninne på hippie-fest. Foto: Miriam Sare

 

Det var en veldig rask økning. Vi tror at mye av det hadde med seksuell atferdsendring å gjøre. Etter 68-generasjonen eller «flower-power»-generasjonen, skjedde det noe med særlig den kvinnelige seksuelle frigjøringen. P-pillen kom blant annet. Det gjorde at en del seksuelt overførbare sykdommer eksploderte. Heldigvis var gonoré lett å behandle på den tiden. De aller fleste gonoré-bakteriene var følsomme for vanlig Penicillin. Man hadde nesten ikke resistens-problemer. I dag har vi en helt annen utfordring. Behandlingen må skje med injeksjoner (sprøyter) og ikke piller. Vi har en del eksempler på at behandlingen ikke har hjulpet fordi folk ikke har fått riktig antibiotika. Det har blitt vanskelig og derfor blir det spennende å følge med på gonoré fremover.

Hvor lett smitter gonoré?

 

Lett! Gonoré er en av de seksuelt overførbare infeksjonene som lettest overføres mellom mennesker. Ved ett ubeskyttet vaginalt samleie regner vi med at det for en kvinne er 50-70% sjanse for å bli smittet. Det er alltid kvinner som har den største risikoen på grunn av biologien. Skjeden er en velegnet inkubator for smittestoffer. Den fanger de opp, holder på dem og gir de god mulighet til å utvikle infeksjon. En kvinnes sjans for å få en seksuelt overførbar infeksjon er alltid dobbelt så stor som en manns (bortsett fra Klamydia som er litt annerledes). Urettferdig, for det er ofte mannen som surrer rundt i verden og fanger opp infeksjonene som til slutt ender opp hos kvinnen.

Hvordan er det med gonoré blant kvinner?

 

Det har vært en firedobling av gonoré blant heteroseksuelle kvinner. Når gonoré kommer inn i ungdomsmiljøene, der vi vet det er lite kondombruk siden vi har nesten 25000 klamydiatilfeller i året, kan det lett blusse opp og spre seg fort. Det er en av bekymringene våre. Når vi får en høy forekomst hos kvinner er den neste bekymringen gravide kvinner med gonoré. Vil helsetjenesten være så gode at de fanger opp det? Vi har ikke noe rutinemessig screening av gonoré hos gravide kvinner og kommer nok ikke til å få det heller.

Hvorfor er det farlig med gonoré under graviditet?

 

Nyfødte kan få alvorlig øyeinfeksjon. Det er en fryktet komplikasjon. I den tredje verden er gonoreisk øyeinfeksjon den viktigste årsaken til blindhet hos nyfødte. Vi vil nok få noen slike tilfeller i Norge også. I dag sendes den fødende hjem etter 2-3 dager på sykehus. I praksis vil barnet få øyeinfeksjon etter kanskje 2-4 dager, som er etter at mor har kommet hjem. Så ringer hun i beste fall til helsestasjonen og forteller at barnet har fått puss i øyet og er rødt og hovent. Hva sier helsestasjonen da? Vent og se. Kanskje gir de Kloramfenikol øyendråper, som neppe vil ha noe effekt i dette tilfellet. Kommer man ikke raskt til med riktig behandling kan faktisk barnet bli blindt i løpet av få dager.

Er fastlegene flinke til å undersøke for gonoré?

Gonoré-bakterier tegnet av Pie Paasche Aasen

 

Nei, ikke alle. Min erfaring er at når helsetjenesten har vært fri for et helseproblem i så mange år så går det under radaren i stor grad. Man tenker ikke gonoré lenger. Vi ser at folk som oppsøker legen med uretritt (infeksjon i urinrøret) i veldig mange tilfeller blir behandlet for vanlig urinveisinfeksjon. Mange glemmer å ta gonoré-prøver. En del foretar heller ikke noe god seksualanamnese og undersøker ikke om det er sannsynlig at du kan ha fått det. I tillegg gis det i mange tilfeller feil behandling når man først tenker på gonoré. Mange prøver å behandle med Ciproxin, en type antibiotika som vi sluttet å bruke mot gonoré for ti år siden. Det virker som mange leger ikke sjekker på nettet før de går i gang med behandling. Det synes jeg er vanskelig å forstå. Informasjonen er jo lett tilgjengelig (for eksempel her).

Siden behandling av gonoré har blitt vanskeligere bør den være en spesialistoppgave?

 

Ikke nødvendigvis. Vi ser at mange fastleger henviser pasientene til Olafiaklinikken i Oslo for eksempel. Eller andre steder i landet til venerologiske poliklinikker. Det kan være en god løsning for å sikre at pasientene får riktig behandling, riktig oppfølging og at smitteoppsporingen blir skikkelig ivaretatt. Letingen etter hvem du kan du ha fått smitten fra og hvem du kan ha brakt den videre til er et viktig virkemiddel. Det er en effektiv måte å bekjempe gonoré på fordi man kan slå ned på utbruddene før de rekker å vokse. Men de fleste steder i landet har man ikke tilgang til spesialklinikker. Det vil være urimelig hvis pasienter skal måtte ta seg fri fra jobben i flere dager og reise milevis. En pasient i Finnmark i for eksempel måtte reist helt til Tromsø, det er jo en flyreise, det går ikke. Vi må få fastlegene til å klare dette.

 

Hvor i Norge er det mest gonoré?

 

Det er absolutt mest i Oslo, og i storbyene. I Akershus har det også økt kraftig de siste årene. Sør-Trøndelag har hatt flere utbrudd, spesielt blant unge. Sannsynligvis fordi de har store ungdomsmiljøer på grunn av studier. I Rogaland og Stavanger har de også hatt utbrudd. I Bergen øker det. Gonoré er først og fremst en urban sykdom.

 

Hvor i Europa er det mye gonoré?

 

Det har økt kraftig i alle vestlige land. Det startet med en kraftig økning bland MSM som fortsatt pågår. Det heteste området har vært Berlin. Det ser ut som Berlin nå har blitt et trekkområde for Europas HIV-positive MSM. Der treffer de hverandre på barer, saunaer og klubber, typiske homse-treffsteder. På slike steder er det mye ubeskyttet sex. Nå har også PrEP (preeksponeringsprofylakse, hivmedisiner som gis hivnegative for å forebygge eventuell hivinfeksjon) kommet inn i bildet som en faktor. Det er en forestilling om at HIV ikke er farlig lenger fordi de fleste står på behandling og er ikke smittsomme. Da droppes kondomet. Men det florere med syfilis og gonoré! Påfallende mange smittes i Berlin. Barcelona er også et sånt sted. Den siste tiden har mange trukket til London. Siden pundet har falt kraftig øker turismen til London.

Blir mange kvinner også smittet i utlandet?

 

I veldig liten grad. 70% av kvinner smittes i Norge. Stort sett av sin faste partner. Men vi ser nå tendenser til at det skjer mer tilfeldig heteroseksuell smitte blant kvinner. For noen år siden var rundt 80% av kvinnene smittet av sin faste partner, men i fjor var vi nede på 50/50 når det kommer til smitte av tilfeldig partner eller fast partner. Det heteste smittestedet utenfor Norge for kvinner i fjor var Tyrkia.

Hvordan registreres gonoretilfeller i Norge?

 

Jeg får inn et anonymt meldeskjema hver gang gonoré påvises. Det registrerer jeg i en database. Et veldig manuelt og litt krøkkete system. Og så lager vi statistikk og årsrapporter basert disse meldingene. Det som er en utfordring er at under halvparten av skjemaene returneres til oss utfylt. Mye energi går med til purring. For eksempel er det viktig å finne ut om det er heteroseksuell eller homoseksuell smitte for å se hvilke grupper som faktisk rammes. Legene spør ofte ikke om dette eller om hvor pasienten kan ha fått gonoré fra. Det er fornuftig av en fastlege å vite om ens pasienter er homoseksuelle eller heteroseksuelle. Det er viktig i forhold til å ta riktige prøver, smitteoppsporing, og for å gi råd til pasientene. Det ser ut som mange leger vegrer seg litt for å spørre. Men slike spørsmål er veldig viktige.

Les også blogginnlegget Gonoré: Er 70-talls epidemien på vei tilbake?

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

You may use these HTML tags and attributes:

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>