Flaut å være syk

Jeg synes det er flaut å være syk. Derfor skal jeg prøve å gå litt ut av min egen komfortsone og fortelle om en gang jeg ble syk. Og flau.

 

For en stund tilbake fikk jeg en infeksjon jeg ikke klarte å behandle selv. Grusomt! Ikke fordi det gjorde så vondt at jeg ikke fikk sove eller fordi jeg måtte avlyse deler av juleferien med familien. Det føltes forferdelig fordi jeg gikk med en konstant angst for å havne på sykehus som pasient blant egne kolleger. Dette skjedde:

 

Dag 1: Jeg klør på armen. Det er en liten blemme der, det ser rart ut. Jeg tar et bilde.

En liten blemme på armen. Foto: privat

En liten blemme på armen. Foto: privat

 

Dag 2: Æsj, blemmen har blitt større. Jeg aner ikke hva det er. Jeg stikker hull på den, det er sikkert lurt. Eller er det dumt? Jeg aner ikke, men jeg kan jo ikke gå til legen med det lille der. Jeg tar en bakterieprøve på jobb.

 

Dag 3: Nå begynner det å se ut som en ordentlig infeksjon. Det var sikkert dumt å stikke hull på den. Jeg kikker på petriskålene jeg puttet prøven på i går, de er dekket med bakterier. Gule stafylokokker. Puh, jeg er lettet. Den vanligste sårbakterien. Den skal jeg klare å ta knekken på. Jeg går innom apoteket og kjøper antibiotikasalve på vei hjem.

 

Dag 4: Rødt, varmt og hovent. Det pulserer. Jeg bruker salven som en gærning.

 

Dag 5: Helg og fri. Bare fire dager til julaften! Snart på vei til småbruket til mamma for en førjulshelg. Jeg pakker med Paracet, Ibux og Aspirin. Satan det gjør vondt! Tror jeg må krype til korset og ringe til kollegaen min som har helgevakt på laben. Jeg ber ham om å undersøke hvilke antibiotikatyper som fungerer på de jæ… gule stafylokokkene. Den er visst ikke multiresistent, det er jo bra.

Foto: privat

Foto: privat

 

Dag 6: Jeg har nesten ikke sovet i natt. Jeg er gretten under familiefrokosten. Den ene armen har blitt stor. Dette lover ikke bra, jeg må begynne å ta antibiotikatabletter. Jeg synes synd på meg selv og piper til mannen min at han må kjøre meg til apoteket. På apoteket svelger jeg ned den første antibiotikatabletten med Cola allerede før jeg har betalt. Ingen tid å miste, snart jul!

 

Dag 7: Dette går ikke veien. Nå er den ene armen dobbelt så stor som den andre. Må jeg virkelig dra på legevakten på en søndag? Det er superflaut, der har jeg jo jobbet selv. Jeg vurderer å dra på en annen legevakt enn den i Oslo bare for å slippe å bli sett av gamle kolleger. Mannen min sier ”NÅ drar vi på legevakten”. Jeg begynner å grine.

 

På legevakten:

Legen: ”Hei! Jeg heter ”Thomas”. Jeg hører du har en infeksjon. Men! studerte ikke vi medisin sammen i Budapest? Jeg har deg på facebook!”

Meg: ”Ja, hei. Jo, stemmer det. Så hyggelig! (blæh) Hvordan står det til?”

Legen: ”Jo, bare bra!” Ser på armen: ”Ja, det ser jo ut som en infeksjon, du trenger antibiotika” (No shit!) ”Jeg tror du muligens trenger antibiotika intravenøst, da må vi i så fall legge deg inn på Ullevål” (Hva?? NEI! Herregud så flaut det hadde vært å treffe kolleger på infeksjonsavdelingen på Ullevål!)

Meg: ”Ehh… (gråtkvalt), jeg tror kanskje det går bra hvis vi bare finner riktig antibiotika…”

Legen: ”Ja, det er jo du som er mikrobiologen” (Der kom den!)

Meg: ”Ja, eh…”

Legen: ”Skal vi prøve dobbel behandling?”

Meg: ” Ja, det kan vi jo alltids prøve” (Slutt og spør meg! Jeg er jo her fordi jeg ikke vet!)

Legen: ”Da tegner sykepleieren en strek rundt det røde på armen din her, hvis det er blitt rødt utenfor streken i morgen må du komme tilbake så legger vi deg inn.”

 

Foto: privat

Foto: privat

Dag 8: Det er lille julaften. Det er rødt langt utover streken som sykepleiern tegnet på legevakten. Jeg kan ikke bevege fingrene fordi de er så hovne. Skal jeg ringe Frank på infeksjonsavdelingen for å få råd?  løer han hadde var kl 10:30 en akkurat ferdig til midnatt. Her er resultatet!. til. Den eneste tiden han hadde var kl 10:30 en Han løper sikkert rundt og hjelper folk som holder på å dø av hjernehinnebetennelse og malaria. Her ligger jeg på sofaen og sutrer. Jeg vil jo ikke måtte legges inn på julaften heller. Jeg ringer Frank, han er jo så snill. Jeg bruker to timer å manne meg opp.

Meg: ”Hei Frank, det er Miriam. Du jeg bare lurer på om jeg kunne be deg om et råd, sånn personlig altså. Jeg har fått en cellulitt nemlig, og det hjelper ikke med antibiotika.”

Frank: ”Jaha, hvordan ser det ut da?”

Foto: privat

Foto: privat

Meg: (skjelven og gråtkvalt) ”Ehmm…. Det gjør veldig vondt” (gråten kommer, flaut!) ”også er armen kjempestor og jeg kan ikke bevege fingrene.”

Frank har heldigvis peiling. Høyere dose av den ene antibiotikatypen. Jeg føler meg roligere. Det siste Frank sier før han legger på er: ”Du må passe på så ikke du får compartmentsyndrom, da”.

Herregud! Compartmentsyndrom! Den eneste komplikasjonen jeg ikke hadde tenkt på! Bekymringene blir umiddelbart til angst. Tenkt så sykt pinlig hvis jeg må legges inn og akutt-opereres fordi jeg ikke har klart å be om hjelp i tide.

 

Dag 9: Jippi! infeksjonen er på vei til å bli bedre! Det ser ikke bra ut, men det er definitivt bedre. Det er julaften og jeg er i lykkerus!

6 thoughts on “Flaut å være syk

  1. Elin

    Herre jeeez Mille! När skedde detta? Hua, vilken story!!

    • milleogbasillene

      Det var i julen for et år siden. Så nå er det heldigvis bare et lite arr igjen 🙂

  2. Anonym

    Uff da, ikke bra!… men hva om det hadde vært en beta-hemolytiske streptokokker gruppe A, og du hadde drøyd for lenge med behandlingen? De kan vel til å begynne med, gi relativt avgrensede infeksjoner før «helvete» plutselig bryter løs??? Stemmer ikke det?

    • milleogbasillene

      Hei!

      Jo, det kunne absolutt ha vært en en hissig gruppe A streptokokk som du nevner. Får man en infeksjon med en såkalt «kjøttetende bakterie» kan infeksjonen se ganske uskyldig ut til å begynne med før helvete virkelig bryte løs. Da kan man ende opp med å bli kjempe dårlig og måtte operere eller amputere. Jeg ser stadig vekk prøver på jobben fra pasienter som har gått med sånne infeksjoner og ventet litt for lenge. Så jeg anbefaler definitivt å ikke vente lenge med å få ordentlig hjelp. Anbefaler heller ikke å prøve å hjelpe seg selv for lenge, selv om man tror man vet hva man driver med. Leger må også gå til legen innimellom 🙂

  3. Anonym

    …i verste fall…
    Og hva med eventuelle anaerober?

    • milleogbasillene

      Anaerobe bakterier (bakterier som bor steder uten luft) må man heller ikke glemme å undersøke for! De kan også lage alvorlige infeksjoner. De er litt skumle fordi de ofte krever spesielle typer antibiotika som man kankskje ikke får til å begynne med før man vet akkurat hva som er grunnen til infeksjonen. Så legen bør alltid ta en prøve og sende til mikrobiologen 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

You may use these HTML tags and attributes:

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>