Bakterietrusselen

Denne uken sendte NRK brennpunkt et veldig fint program om antibiotikaresistens. Jeg synes de hadde gått grundig til verks og ga et godt bilde av situasjonen. Skremmende, men realistisk.

 

Antibiotika som naturressurs på linje med olje- og energi

 

Det var mye fokus på forurensning av antibiotika fra korrupte fabrikker i India. Vi er sjanseløse hvis ikke tar de problemene på alvor, men det er også en del andre kriser å håndtere. Som nevnt tidligere elsker jeg TED talks. Det finnes flere gode om antibiotikaresistens. Foredraget til Ramanan Laxminarayan fra 2014 om ”den kommende antibiotikakrisen” er min favoritt. Ramanan snakker om antibiotika som en naturressurs på linje med olje- og energi. Han peker på likheter mellom overforbruk av antibiotika og overforbruk av ikke-fornybar energi. Han mener vi kan lære av olje- og energi sektoren og bruke noen av de samme virkemidlene til å minske bakterietrusselen.

Ramanan Laxminarayan: The coming crisis in antibiotics. Foto: skjermdump fra ted.com

Ramanan Laxminarayan: The coming crisis in antibiotics. Foto: skjermdump fra ted.com

De fleste har fått med seg at vi bruker for mye antibiotika og at vi ikke lager nye typer antibiotika fort nok. Faktisk har det ikke vært laget nye antibiotikatyper i det hele tatt de siste tretti årene. Vi bruker for mye fordi fastleger skriver ut for mange unødvendige resepter og sykehusleger bruker mer bredspektret antibiotika enn det som egentlig trengs. I tillegg bruker vi altfor mye til dyr og kjøttproduksjon. Mange pasienter har en forventning om å få antibiotika når de er syke med en infeksjon. Jeg har opplevd det ganske ofte selv. En gang fikk jeg en skriftlig klage fra en pasient etter at jeg ikke ville gi han antibiotika. Det var fordi han hadde symptomer på influensa.

 

Antibiotika er ikke som andre medisiner

 

Så hvis vi lærer leger og kjøttprodusenter til å bruke antibiotika riktig, pasienter til å slutte å mase og samtidig får legemiddelindustrien til å utvikle flere typer antibiotika så ville problemet vært løst, eller? Det er jo en god start, men så blir det mer komplisert. Ramanan forklarer at det er noe fundamentalt annerledes med antibiotika sammenliknet med andre medisiner. Hvis jeg misbruker antibiotika påvirker ikke det bare meg, men også andre. Og ikke bare andre i nærheten, men muligens folk i hele verden. På samme måte som hvis jeg tar bilen til jobb, eller flyr, så er jeg med på å forverre den globale klimakrisen. Det er det man kaller ”allmenningens tragedie”, eller ”tradegy og the commons”. Man kan sammenlikne det med for eksempel bensinbruk. Når jeg bruker bensin vil jeg både bruke opp en ikke-fornybar energikilde samtidig som jeg bidrar til forurensning lokalt og globale klimaforandringer. På kort sikt løser det et problem, jeg kommer deg dit jeg skal kjapt og greit med for eksempel bil. På lang sikt skaper det miljøproblemer som kommer til å gå ut over meg eller barna mine.

 

Balansen mellom bruk og utvikling av antibiotika

 

Det er to måter å opprettholde tilgangen av olje på. Vi kan bruke oljen bedre og mer effektivt, og dermed bruke mindre. Eller vi kan finne flere felt og borre etter mer olje. I følge Ramanan henger disse to tett sammen. Hvis vi investerer massevis i ny utvinning har vi ikke like mye behov for å minske bruken. Hvis vi bruker lite trenger vi ikke å konsentrere oss om å utvide oljefeltene. Når det gjelder antibiotika er det på samme måte. Hvis balansen mellom de to var god hadde vi ikke hatt et problem. Men det er den ikke.

Bakterier formerer seg fort. Mange så raskt som rundt hvert tjuende minutt. I løpet av en dag har bakteriene rukket å komme gjennom mange, mange generasjoner med  nye bakterier. Bakterie «barna» har gjerne litt andre gener enn sine mødre, mormødre og så videre. For bakterier går evolusjonen fort og den sterkestes rett rår. Det gjør at nye bakterier med «smartere» gener, som gener for antibiotikaresistens, overlever og spres videre. Vi mennesker derimot trenger år på å utvikle nye typer antibiotika. Vi må først oppdage potensielt nye typer antibiotika for så å teste de videre i laboratoriet. Deretter kommer dyrestudier og etter hvert lange, kostbare kliniske studier. Til slutt må de nye medisinene godkjennes av et strengt legemiddelregelverk. Det går fort fem til ti år. Det sier seg selv at det å lage nye antibiotikatyper ikke er nok, vi er for trege sammenliknet med bakteriene. Derfor er vi nødt til å bremse utviklingen av antibiotikaresistens samtidig som vi venter på nye medisiner.

 

Kan vi hente noen ideer fra olje og energisektoren?
Skatt:

For å redusere bruken av ikke-fornybar energi og utslipp gjør vi blant annet en del med prisen. Vi har for eksempel utslippsskatt. Det kunne man gjort med antibiotika også. I hvert fall i rike land som Norge.

Subsidier:

Olje og energisektoren bruker subsidier for å få økt satsning på fornybar og miljøvennlig energi. Hvis vi skal gå vekk fra bruk av antibiotika, hvilke gode alternativer kunne vi subsidiert? For eksempel alt som reduserer nødvendigheten av antibiotika. Infeksjonskontroll på sykehus og vaksinasjon. Sesonginfluensa, som det finnes vaksine mot, gjør at leger skriver ut masse unødvendig antibiotika årlig. Rundt 90% av all antibiotika til mennesker skrives ut av fastleger, mesteparten for luftveisinfeksjoner.

Forbrukerinformasjon:

Man har sett at tilbakemelding virker. Når man forteller folk at de bruker mye energi ved visse handlinger har de en tendens til å kutte ned på disse. Det samme har man prøvd med antibiotika. Det har vært gjort forsøk der man gir tilbakemelding til leger om hvor mye antibiotika de bruker sammenliknet med andre. Forsøkene viser at det har en god effekt på å redusere bruken.

Prisregulering og alternative energiformer:

Økt bensinpris har gjort det lukrativt å satse på alternativer som elbiler. Kanskje man burde fokusere mer på dette med priser på medisiner. Kan det brukes aktivt til å presse frem alternative måter å behandle eller forhindre infeksjoner på? Penicillin koster nesten ingenting. Mer bredspektret antibiotika koster mye mer. Jo mer bredspektret antibiotika vi blir nødt til å bruke fordi de smalspektrede ikke hjelper lenger, jo dyrere blir det. Og det har begynt å bli ordentlig dyrt. Energisektoren satser på alternativer og det gjøres til en viss grad også i ”antibiotiksektoren”. Eksempler er bakteriofager og probiotika. Alternativer kommer til å bli viktig i fremtiden. Men vi må huske at naturen alltid vil finne en vei, så ingen alternativer er permanente løsninger.

Strengt regelverk nasjonalt og globalt:

Man har laget mange strenge regler for hvordan energi bør produseres og hvilke utslipp man aksepterer. Det er til og med et eget klimapanel i FN. Det finnes en del regler for tillaging av antibiotika også, men definitivt ikke med samme tyngde. Det så vi et veldig tydelig og skummelt eksempel på i Brennpunkt. De filmet legemiddelfabrikker som spyr ut avfall med høy konsentrasjon av antibiotika rett ut i elver. Å fylle vannkilden til folk med antibiotika må være den beste oppskriften på å virkelig få ”schwung” på resistente bakterier. Da blir bakterietrusselen skemmende reell.

 

Antibiotika-aktivisme?

 

Foto: Lenard Tom

Foto: Lenard Tom

Det er heldigvis mange i dag som er opptatt av klima og miljø. Mange unge har skjønt at de skal ta over miljøproblemene som er skapt av generasjonene før. Jeg håper antibiotikaspørsmålet vekker den samme trangen til aktivisme. Man har regnet ut at flere vil dø av infeksjoner på grunn av antibiotikaresistente bakterier enn kreft i 2050. Det er helt klart et problem som de unge i dag kommer til å lide under i årene som kommer.

Ramanan sier at vi må begynne å tenkte på antibiotika som en naturressurs. En ressurs som holder på å bli borte og som vi ikke har råd til å sløse med. Alternativet er en verden der det å få et skrubbsår er potensielt livsfarlig. Jeg er enig med Ramanan.

 

5 thoughts on “Bakterietrusselen

  1. HK

    Hei hei
    I tillegg er det vel også sånn at Legemiddelindustrien ikke er så ivrige på å utvikle antibiotika, ettersom de i så fall bruker penger på noe vi strengt tatt skal bruke minst mulig av. Så her er det, som du sier, helt avgjørende at utviklerne av nye antibiotika for økonomisk støtte fra annet hold.

    Har for øvrig et spørsmål om en helt annen (i hvert fall nesten) problemstilling: som du sier er luftveisinfeksjoner det som hyppigst utløser utskrivning av antibiotika. Hva med for eksempel urinveisinfeksjoner? Hvis man har en skikkelig urinveisinfeksjon, er det vel neppe noen særlig tvil om at her er det uønskede bakterier tilstede. Men bør man se det litt an, å prøve andre metoder som for eksempel tranebær, appelsinjus eller å drikke masse vann (som man for øvrig også blir oppmuntret til om man får antibiotika). Og hvor lenge skal man i så fall vente før man eventuelt går over til antibiotika? Det er jo en viss fare for at bakteriene kryper oppover i urinveiene og forårsaker nyrebekkenbetennelse, og i verstefall urosepsis…

    • milleogbasillene

      Hei HK
      Det er et veldig godt spørsmål du stiller. Urinveisinfeksjoner er også en viktig årsak til at det skrives ut mye antibiotika i prmærhelsetjenesten. Kjærringrådene med tranebær (ikke kapsler, men juice) og appelsinjuice kan ha litt effekt på å forhindre en urinveisinfeksjon fordi urinen blir mer sur enn vanlig så bakteriene trives dårligere. Men har du først fått en ordentlig urinveisinfeksjon hjelper det nok lite å drikke juice. Det er imidlertid mye som tyder på at kroppen ofte klarer å kvitte seg med en urinveisinfeksjon på egenhånd, uten antibiotika. Hvis man har lite plager kan det være lurt å vente og se et par dager før man oppsøker lege. Noen studier har vist at det for enkle urinveisinfeksjoner kan være like bra å ta smertestillende som antibiotika. Her trengs det mer forskning for at man skal være sikker. Det er et veldig spennende forskningsprosjekt som foregår på legevakten i Oslo og i Bergen der man gir pasienter med tegn på enkel urinveisinfeksjon enten antibiotika eller bare Ibux. Ibux har både en smertestillende og en antiiflammatorisk effekt. Studien er ikke ferdig, men det blir veldig spennende og se hva resultet blir! Før vi vet noe mer er det lurt å ta kontkat med legen hvis man har tegn til infeksjon (smerter når man tisser og at man må tisse veldig ofte) som ikke går over etter noen få dager. Hvis man får tegn på en nyrebekkenbetennelse som du nevner, er det viktig å komme seg til legen raskt. Da får man ofte feber, blir generelt dårlig og kan få smerter i ryggen. Hvis man får nyrebekkenbetennelse trenger man antibiotika. Da er det også veldig viktig å ta prøver og sende til mikrobiologen så man finner ut hvilken bakterie som er årsaken. Hvis man ikke gjør det kan man risikere å få feil antibiotika.

  2. HK

    Er dette et greit nok svar på spørsmålet???…at grensen for hvorvidt man skal ty til antibiotika går ved forekomst av feber:

    Urinveisinfeksjoner og antibiotika

    • milleogbasillene

      Den artikkelen til KK synes jeg var bra. Enkelt og forståelig. Jeg er enig med det som står der. Hilsen Mille

      • HK

        Takk for nyttig informasjon 🙂
        ; selv om Ibuxen tilsynelatende bare så ut til å dempe lavgradig feber pga av samtidig viral øvre luftveisinfeksjon. Kom for øvrig, ved dette tilfellet, til lege først etter 4-5 dager ettersom jeg befant meg langt i fra «allfarvei» da episoden inntraff.
        Men det gikk bra, altså (selv om jeg må innrømme at jeg til slutt endte opp med antibiotika-kur) 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

You may use these HTML tags and attributes:

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>