Avføringstransplantasjon på Ullevål

I Norge behandler man flere pasienter årlig med avføringstransplantasjon. Hvordan tar man avføring fra en person og gir den til en annen?

Jeg har tidligere skrevet om hvordan avføringstransplantasjon har blitt en relativt vanlig behandling for den alvorlige diarèsykdommen Clostridium difficile infeksjon. Mange land har opprettet nasjonale avføringsbanker der anonyme donorer får betalt for å gi fra seg en frisk ladning.

Mette Sannes, bioingeniør ved Infeksjonsmedisinsk avdeling på Ullevål sykehus, har jobbet med avføringstransplantasjoner i flere tiår. På Ullevål kan pasienter med den alvorlige tarminfeksjonen Clostridium difficile kolitt få transplantasjon hvis de ikke har effekt av annen behandling. Hun forteller hvordan transplantasjonene gjøres i dag og hvordan de første behandlingen på 80-tallet ble utført.

Les også om forskere i Harstad som har gitt avføringstranaplsnatsjon til pasienter med irritabel tarm.

 

Hvordan gjøres avføringstransplantasjoner på Ullevål?

 

Mette Sannes, bioingeniør ved Infeksjonsmedisinsk avdeling Ullevål.

Mette Sannes, bioingeniør ved Infeksjonsmedisinsk avdeling Ullevål. Foto: Miriam Sare

Først må jeg finne en frisk donor. Stort sett får jeg en ansatt hos oss til å være giver. Jeg har ofte brukt ansatte jeg vet er gravide for da slipper jeg å spørre om de er HIV positive, de er stort sett allerede testet. Deretter samler jeg avføring fra donoren. De trenger ikke gi fra seg mye, et lite glass er nok. Så sender jeg avføringen til ulike analyser. Jeg tester for potensielt farlige tarmbakterier, multiresistente tarmbakterier, som ESBL og VRE, og for parasitter. Det tas også blodprøver som undersøkes for Hepatitt B og C og HIV. Donoren må være frisk og ikke bruke noen meidisiner. Jeg sjekker også at giveren ikke har reist det siste året. Reise i norden godtar vi, men reise i sør-Europa prøver vi å holde oss unna. Særlig Tyrkia, Italia og Helles.

Avføringen slemmer jeg opp, det vil si at jeg blander den med væske. Jeg bruker rundt ti gram avføring i hundre milliliter væske. Væsken jeg bruker nå er lettmelk. Dette blir blandet godt og silt. Så fryser jeg det ned i rør på femti milliliter. Da er det holdbart i seks måneder. Giveren er anonym, men hvis noe skulle skje så har jeg oversikt over hvem donorene er. Legen som skal behandle pasienten på gastromedisinsk avdeling bestiller tid til transplantasjon, eller installasjon som vi også kaller det. Det går ofte fort, det kan stort sett gjøres dagen etter man har bestilt behandlingen. Med en gang jeg får beskjed tiner jeg avføringen så den er klar. Som regel gis det femti milliliter, det pleier å være effektivt.

Gir dere avføringen ”ovenfra” eller ”nedenfra”?

 

Vi gir nedenfra, opp i endetarmen. Vi setter aldri ovenfra. Det går også an å lage kapsler som pasienten svelger, men det gjør ikke vi her. Da må man svelge tretti store kapsler to ganger daglig, det er jo ganske strevsomt.

Får pasienten alltid avføring fra samme donor?

 

Ja, vanligvis bruker vi bare én. Hos enkelte pasienter som har vært vanskelig å behandle har vi noen ganger gitt fra ulike donorer for å forsøke flere ”typer” avføring i håp om at det kan gi bedre effekt. Vi hadde en pasient nylig som hadde hatt en fryktelig diaré over lang tid. Hun hadde fått mange runder med avføringstransplantasjon fra ulike donorer. Til slutt prøvde vi å gi trehundre milliliter som er en mye større mengde avføring enn vi vanligvis bruker og da ble hun faktisk helt bra. Det er jo ganske utrolig.

Hvem er donorer på Ullevål?

 

Vi bruker stort sett kolleger som donorer. I USA godtar man ikke helsearbeidere som givere, men vi har sett bort fra det her. Vi tenker at helsearbeidere i Norge stort sett er veldig friske og de testes jo også på forhånd. Det er vanskelig å finne andre givere, da må man i så fall ut på gaten og rekruttere. Det gjør de i mange andre land der de har nasjonale avføringsbanker, men det finnes foreløpig ikke i Norge.

Før sa man at vekt var viktig og at BMI hos de som donerte ikke skulle være over tjuefem. Det var basert på en musestudie som ble gjort for lenge siden. I studien brukte forskerne noen tynne og noen overvektige mus. De installerte avføring fra de tykke musene inn i de tynne og observerte at den tynne musen ble overvektig. På bakgrunn av dette trodde man at det muligens kunne overføres noe gjennom avføring som gjorde at man ble overvektig. Men den forskningen ble trukket tilbake fordi den viste seg å være fabrikkert. Den var rett og slett bare funnet på. Så det ser vi ikke på som et kriteria lenger. Det er ikke vanskelig å finne sykehuspersonell med BMI under tjuefem, men hvis pårørende er donorer er det ikke alltid tilfellet at BMI er lav.

 

Kan pasienter bruke pårørende som donor?

 

Ja, noen pasienter ønsker helst å bruke pårørende som donor. Partneren sin eller noen andre i familien. Pårørende blir ikke testet fordi vi ikke har tid til det. De leverer fersk avføring samme dag som pasienten skal transplanteres. Noen eksperter mener at det kanskje ikke er så lurt å bruke pårørende som donor, særlig ikke hvis man bor sammen, fordi man ofte har veldig lik tarmflora når man deler miljø. Da er det mulig at man bare overfører videre det man egentlig ønsker å bli kvitt. Men det er foreløpig ingen forskning som sier noe sikkert om dette.

 

Hvor mange får avføringstransplantasjon på Ullevål?

 

Det varierer veldig etter hvilke leger som jobber her og hvor mye fokus det har vært på temaet til ulike tider. I våres var det en stor konferanse i Amsterdan, ECCMID, der var det mye fokus på dette. Etter konferansen har det vært økt etterspørsel fra legene hos oss. Det går veldig i rykk og napp. Hvis det har vært publisert artikler som legene har lest er det ofte også mer etterspørsel en periode. I snitt har vi vel en ti til tjue pasienter i året som får transplantasjon hos oss.

Når var første gang dere utførte en avføringstransplantasjon på Ullevål?

 

Det er lenge siden! Vi prøvde det ut sent på 80-tallet, da hadde vi en lege her som hadde lest om det og ønsket å prøve det ut på noen pasienter. På den tiden brukte vi bare frisk avføring fra donor, vi frøs ingenting. Vi gjorde heller ingen testing som vi gjør i dag. Den gangen gjorde vi det sånn at når vi visste at det var en pasient som skulle ha transplantasjon satte vi et bekken på personaltoalettet og så var det førstemann som gikk på do som pent måtte gi litt. En lege som heter Johan Bakken jobbet her en periode. Han jobber nå i USA og har publisert mange artikler om dette emnet. I tiden han var her ble det utført en del transplantasjoner. Vi følger fortsatt nøye med på hva han skriver og anbefaler.

Får dere forespørsler om å behandle pasienter fra andre sykehus?

 

Nei, vi behandler bare pasienter på Ullevål. Jeg vil tro at noen andre sykehus også gjør dette, men hvem som gjør det og i hvilket omfang det vet jeg ikke. Det er veldig personavhengig hvem som behandler med denne metoden.

 

Hvordan har det gått med pasientene dere har behandlet?

 

Det har gått veldig bra. Bent von der Lippe som er lege hos oss gikk for noen år tilbake gjennom mange av transplantasjoner vi har gjort. Han fant at behandlingen har overraskende god effekt. Av tjue transplantasjoner var det bare én pasient som ikke ble frisk etter første behandling. Den pasienten fikk to behandlinger og ble frisk etter den andre behandlingen.

 

Hva synes pasientene om behandlingen, er den ubehagelig?

 

De fleste tar det veldig fint. Det er visst ikke ubehagelig. De pasientene som får transplantasjon er veldig dårlige med langvarig, kraftig diaré som ikke har respondert på noe behandling. De er i utgangspunktet ganske desperate etter en effektiv behandling. Når man har kommet til den konklusjonen at man skal prøve transplantasjon så er de fleste pasientene sjeleglade for at det finnes en behandling som potensielt kan kurere sykdommen deres. Behandlingen er veldig rask, det tar bare noen minutter, og gir stort sett ingen bivirkninger.

Frosset avføring fra anonym donor, Ullevål.

Frosset avføring fra anonym donor ved Ullevål. Klar til å tines og insstalleres i tarmen til en trengende pasient. Foto: Miriam Sare

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

You may use these HTML tags and attributes:

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>